Isbjørnbinna døde av sjokk

Isbjørnen som døde under helikoptertransport døde av sirkulasjonssvikt/sjokk som følge av langvarig jaging, stress og medikamentell bedøving.

Isbjørnen som ble forsøkt flyttet til Nordaustlandet døde som følge av sjokk.
Isbjørnen som ble forsøkt flyttet til Nordaustlandet døde som følge av sjokk.
Publisert

Det viser obduksjonsrapporten som nå er klar. Sysselmannen skal nå, i samarbeid med Norsk Polarinstitutt, gjennomgå rutinene for jaging og bedøving av isbjørn for å unngå lignende tilfeller i fremtiden. Det skriver de i en pressemelding.

– Det er selvsagt svært beklagelig at dette skjedde, og det viser med all tydelighet at det ikke er noen enkel løsning å bedøve en isbjørn og frakte den bort fra bosettingen. Det er mange faktorer som spiller inn, som for eksempel lys- og værforhold og sikkerheten for personell under transport, sier miljøvernsjef Morten Wedege hos Sysselmannen på Svalbard.

Pågikk i mange timer

Rapporten viser at isbjørnbinna var rundt to år, og den veide som tidligere skrevet 62 kilo. Jagingen av isbjørnen begynte rundt klokken 17.30, og to og en halv time senere ble den bedøvet ved en immobiliseringspil. I løpet av de neste 2,5 timene ble den ytterligere medisinert. Siste sikre livstegn var rett før klokken 23 samme kveld.

Les mer: Isbjørn døde under transport

– Størrelsen på bjørnen var typisk for en ett-åring. Det kan også ha vært en to-åring som var uvanlig liten. Selv om det skulle være en to år gammel unge, har den kommet vekk fra mora flere måneder før normalt avvendt alder. At unger kommer vekk fra mødre tidlig, er ikke helt uvanlig, men overlevelsen for enslige unger er veldig lav, sier Aars.

Ingen andre sykdommer

Isbjørnen ble under obduksjonen vurdert til å være i middels godt hold, og alderen ble estimert ut fra tenner. Veterinærinstituttet skriver i rapporten at det ikke ble funnet noen underliggende skader eller sykdommer som kan ha vært medvirkende til dødsfallet.

Les mer: Veide 62 kilo

– Før immobiliseringen løp den ikke vekk fra helikopteret slik en yngre bjørn normalt ville gjort. Dette kan tyde på at bjørnen har blitt utsatt for jaging over for lang tid eller under for høy hastighet i sammenheng med dens toleranse, sier isbjørnforsker Jon Aars.

Sensitive for jaging

Aars påpeker viktigheten av å finne en god balanse.

– Isbjørn er godt isolerte, og er derfor sensitive for å bli jagd slik at de må løpe eller gå raskt over lang tid, i forhold til hva som er naturlig. Det er en balanse mellom hva som vil være nødvendig jagehastighet for å sikre at en isbjørn trygt kan føres vekk fra bosetninger, og samtidig hva som er trygt når det gjelder dens helse, sier Aars.

Gjennomgår rutinene

Sysselmannen har, etter isbjørnhendelsene de siste månedene, hatt et møte med Norsk Polarinstitutt og gjennomgått rutinene ved lignende hendelser.

– Denne episoden viser viktigheten av å ha en skriftlig protokoll som har konkrete rammer for jaging av isbjørn fra helikopter eller snøskuter, inkludert hastighet og tid for jagingen. Sysselmannen er allerede i en prosess hvor en tilsvarende protokoll benyttet av Kanadisk forvaltning vil benyttes som grunnlag, i kombinasjon med råd fra Polarinstituttet. Ønsket er best mulig å ivareta sikkerhet og helse både for folk på Svalbard og for isbjørnene der, påpeker Aars.

Det var den 30. januar at isbjørnen ble oppdaget like ved Vestpynten, rundt fem kilometer utenfor Longyearbyen. Da gikk den mot bebyggelsen. Sysselmannen jaget isbjørnen ved hjelp av helikopter over Adventfjorden, hvor den ble bedøvet og forsøkt fraktet til Nordaustlandet. Isbjørnfaglig bistand fra Norsk Polarinstitutt assisterte Sysselmannen under operasjonen.

Powered by Labrador CMS