Jubler for «flyrevolusjon»

Avinor Flysikring har installert sensorer for GPS-signaler som øker sikkerheten og effektiviserer flyavgangene.

Jan Gunnar Pedersen, direktør i underveistjenesten i Avinor Flysikring og operativ leder Raymond Ingebrigtsen var med på den første flyvingen som benyttet seg av det nye GPS-systemet.
Jan Gunnar Pedersen, direktør i underveistjenesten i Avinor Flysikring og operativ leder Raymond Ingebrigtsen var med på den første flyvingen som benyttet seg av det nye GPS-systemet.
Publisert
Flyturen ble innledet med snorklipping. Dette var den første flyturen hvor det nye systemet ble benyttet.
Flyturen ble innledet med snorklipping. Dette var den første flyturen hvor det nye systemet ble benyttet.

Forrige torsdag markerte Avinor Flysikring at de har fått installert nye sensorer for GPS-signaler på Svalbard, Bjørnøya og på fastlandet.

Overvåkingen fungerer slik at flyene sender GPS-data til sensorer på bakken, som igjen sender posisjonen inn i Avinors systemer. Nøyaktig posisjonering av flyene gjør at flygelederne har full oversikt over hvor flyene er til enhver tid.

– Til nå har radar vært hjelpemiddelet, men de har begrenset rekkevidde og innebærer større usikkerhet, særlig over store havområder. Da har flyvelederen måtte kalkulere og beregne hvor flyet er ut ifra rapport fra flykapteinen, sier Jan Gunnar Pedersen, direktør i underveistjenesten i Avinor Flysikring.

De leverer flygekontrolltjeneste for norsk luftrom og store deler av Nord-Atlanteren.

Verst tenkelig scenario

SAS-ruteflyet fra Oslo via Tromsø til Longyearbyen forrige torsdag ble det første flyet hvor flyvelederne som sitter i Bodø kunne følge det kontinuerlig fra avgang i Oslo til det landet på Svalbard.

Det ble markert med snorklipping om bord i flyet. En av artistene som skulle spille under Telenors julekonsert i Longyearbyen dro frem fiolinen, og en gutt sang for passasjerene.

Dersom verst tenkelig scenario skulle finne sted, og et fly skulle få problemer og styrte eller nødlande, vil man kunne se nøyaktig hvor det befinner seg.

Med slik presisjon kan man også ha hyppigere flyavganger, og flere fly kan befinne seg i det samme luftrommet på samme tid.

Mindre avstand

Det vil også ha effekt på Svalbard, som ofte har passerende interkontinental flytrafikk i luftrommet som må ventes på.

– Med det gamle systemet måtte vi ha 60 nautiske mil mellom hvert fly. Med den nye presisjonen holder det med 5 nautiske mil, sier operativ leder Raymond Ingebrigtsen.

Arbeidet med å installere det nye GPS-systemet begynte i fjor sommer, og ble fullført tidligere i år. Pedersen forteller at det også er betraktelig mindre kostbart enn det gamle radarsystemet.

– Å sette opp en radar kostet fort minimum 40-50 millioner kroner. Det nye systemet har vi brukt 10-12 millioner kroner på. Dette er et teknologiskifte vi er svært fornøyd med, sier direktøren.

Powered by Labrador CMS