Kan Longyearbyen være en normal norsk by?

Når en norsk familie bor i Norge, bor de i en vanlig norsk familieby. Selv om Longyearbyen har en skiløype, og barnehager, og økonomiske insentiver for mange nordmenn, er Longyearbyen fortsatt ikke en vanlig norsk familieby.

I en vanlig by kan du flytte til en annen leilighet når du vil, kjøpe din egen bolig, ha garasje til bilen din. I en vanlig by stiger ikke energikostnadene for firmaet ditt plutselig med 80 prosent  - det var før strømstøtte -  men er det noen av oss som vet hvordan det faktisk blir til slutt? Vannet ditt har ikke legionellabakterier i seg. Posten leveres regelmessig, og det er enkelt å bestille ting og få dem levert.

I en vanlig by blir barn med spesielle behov hjulpet på skolen. Du kan få vanlig medisinsk behandling uten å måtte ta en flyreise og overnatte på hotell. Har du psykiske problemer kan du få hjelp av fagfolk. I en vanlig by kan du besøke besteforeldre, søskenbarn, nieser og nevøer – selv om de bor i en annen by, er det bare en kjøretur. 

Du har venner du har kjent siden barndommen. Du kan fiske, stå på ski, gå på fotturer, jakte – uten å bekymre deg om et gigantisk rovdyr vil angripe deg. Og hvis en nordmann kommer hit og tenker at dette blir akkurat som en hvilken som helst annen norsk by, og blir skuffet, drar de. Fordi de har et hjem, en jobb og en familie de kan vende tilbake til. 

Hit kommer nordmenn og ikke-nordmenn av mange av de samme grunnene. For en jobb. For romantikk. Vi forelsker oss i landskapet. Vi blir av samme grunner. Arbeidet er bra. Romantikken blir et ekteskap. Vi elsker å bo i den arktiske naturen, dens skjønnhet og årstider og også dens vanskeligheter. 

For noen nordmenn og ikke-nordmenn ønsker vi å ha venner som er utenfor vår kultur, vi ønsker å oppleve internasjonalismen i denne byen. Vi finner et fellesskap av mennesker som elsker de samme tingene vi elsker, enten det er quizkveld, filmklubb eller skuterturer. 

Forskjellen for ikke-norske er at vi vet at dette ikke er en vanlig by, og det forventer vi ikke at det skal være. Mange av oss kan ikke uten videre reise tilbake til opprinnelseslandet. Så det er tider hvor nordmenn bestemmer seg for å forlate Longyearbyen fordi det er lett for dem å gjøre det. Men noen av oss ikke-nordmenn blir fordi det ikke er lett å reise. Dette er vårt hjem på en måte som det ikke er for nordmenn som er pålagt å ha en «ekte» bolig på fastlandet. For mange av oss er dette vårt eneste hjem. 

Norge vil ha mer norsk i Longyearbyen. Jeg forstår det, og grunnen til det. Men, du kan ikke ha flere norske studenter ved Unis når du allerede har 100 prosent av alle de norske studentene som ønsker å delta. Du kan ikke ha flere norske forskere som underviser ved Unis når du allerede har alle de norske forskerne som ønsker å jobbe ved Norsk Polarinstitutt og Unis som allerede jobber der. I følge mange av mine norske venner, da kulldriften i utgangspunktet ble stoppet, var dette et trist tap av gode jobber som nordmenn ønsket seg, og var stolte av å ha. Så de forteller meg at det er vanskelig for dem å se hvilken jobb nordmenn ønsker å komme hit og gjøre. 

Norge kan flytte hele departementer hit, slik det gjorde med Helsenorge, men det kan ikke tvinge folk til å bli hvis de ikke vil. De kan straffe bedrifter ved å kreve en arbeidsgiveravgift for hver ikke-norske arbeidstaker, men det kan ikke gi nordmenn lyst til å jobbe i de jobbene. Norge kan fortsette å utvide det økonomiske skillet mellom nordmenn og deres ikke-norske venner, men da fremmedgjør de sine egne borgere som er misfornøyde med å se sine venner, kolleger og naboer behandlet urettferdig. 

Svalbard er et spesielt sted. Longyearbyen er en spesiell by. Jeg har bodd her i sju år, og jeg elsker denne byen, og har mange gode venner her, både norske og ikke-norske. Så jeg vet at ikke alle ønsker å bo på et sted med en lang polardag og en lang polarnatt. Nordmenn velger ikke å bo her fordi det er en normal norsk by. De velger å bo her fordi det er et spesielt sted. Og det er ikke bare naturen som gjør den spesiell, men vi alle sammen gjør denne byen til det levende samfunnet den er.

Innlegget er korrigert klokken 7. juni 22.05 - det er ikke gratis barnehage i Longyearbyen - og økning i energipriser gjelder næring før strømstøtte.

English:

When a Norwegian family lives in Norway, they live in a normal Norwegian family town. And even though Longyearbyen now has aski slope, and kindergartens, and financial incentives for many Norwegians, Longyearbyen is still not a normal Norwegian family town.

In a normal town you can move to a different apartment when you want, buy your own home, have a garage for your car. In a normal town your energy costs for your company do not suddenly rise 80 % - that was before energy-support from the state, but who knows where it ends? Your water does not have legionnaires bacteria in it. Mail is delivered regularly, and it’s easy to order things delivered.

In a normal town children with special needs are helped at school. You can get normal medical care without having to make a plane trip and stay at a hotel overnight. If you have mental health problems, you can get help from professionals.In a normal town you can visit your grandparents, your cousins, your nieces and nephews - even if they live in a different town, it’s just a drive. 

You have friends you have known since childhood. You can go fishing, skiing, hiking, hunting — without worrying if some giant predator will attack you. And if a Norwegian comes here thinking this will be just like any other Norwegian town, and is disappointed, they leave. Because they have a home and a job and a family they can return to.

Norwegians and non-Norwegians come here for many of the same reasons. For a job. For romance. We fall in love with the landscape. We stay for the same reasons. The work is good. The romance becomes a marriage. We love living in the Arctic nature, its beauty and seasons and also its difficulty. For some Norwegians and non-Norwegians, we want to have friends who are outside of our culture, we want to experience the internationalism of this town. We find a community of people who love the same things we love, whether that is quiz night or filmklubb or scooter trips.

The difference for non-Norwegians is that we know this is not a normal town, and we do not expect it to be. Many of us cannot easily go back to our country of origin. So there are times when Norwegians decide to leave Longyearbyen because it is easy for them to do so. But some of us non-Norwegians stay because it is not easy to leave. This is our home in a way that it is not for Norwegians who are required to have a «real» home on the mainland. For many of us, this is our only home. 

Norway wants more Norwegian in Longyearbyen. I understand that, and the reason for it. But, you cannot have more Norwegian students at Unis when you already have 100% of all the Norwegian students who want to attend. You cannot have more Norwegian scientists teaching at Unis when you already have all the Norwegian scientists who want to work at NPI and Unis already working there.According to many of my Norwegian friends, when coal mining was basically stopped, this was a sad loss of good jobs that Norwegians wanted, and were proud to have. So they tell me it is hard for them to see what job Norwegians would want to come here and do.

Norway can move entire departments of government here, like it did with Helsenorge, but it cannot force people to stay if they don't want to. It can penalize companies by charging them a special fee for every non-Norwegian employee, but it can't make Norwegians want to work those jobs. Norway can continue to widen the economic divide between Norwegians and their non-Norwegian friends, but then they are alienating their own citizens who are unhappy to see their friends, colleagues, and neighbors treated unfairly.

Svalbard is a special place. Longyearbyen is a special town. I have lived here for seven years, and I love this town, and have many good friends here, both Norwegian and non-Norwegian. So I know not everyone wants to live in a place with a long polar day and a long polar night. Norwegians are not choosing to live here because it is a normal Norwegian town. They are choosing to live here because it is a special place. And it is not just the nature that makes it special, but all of us together who make this town the vibrant community that it is.

The post has been corrected at 22:05 on 7 June - there is no free nursery school in Longyearbyen - and the increase in energy prices applies to industry before electricity support.