Kartlegger klimaskader i Hiorthhamn

Klimaendringene gjør at skadene på bygg og anlegg i Hiorthhamn eskalerer. Forskere jobber med å systematisere klimaeffekten.

Prosjektgruppa foran Boligbrakke G. Fra venstre Hans Olav Stegarud, Sysselmannen, Gudmundur Stefan Sigurdarson, Minjastofnu Islands, Marte Boro, Riksantikvaren og Anne Cathrine Flyen, Norsk institutt for kulturminneforskning.
Prosjektgruppa foran Boligbrakke G. Fra venstre Hans Olav Stegarud, Sysselmannen, Gudmundur Stefan Sigurdarson, Minjastofnu Islands, Marte Boro, Riksantikvaren og Anne Cathrine Flyen, Norsk institutt for kulturminneforskning.
Publisert
Jordsig har dyttet den gamle pelen over ende slik at bygningen har seget nedover. Sysselmannen har tidligere satt nye midlertidige pakke-fundamenter under bygget som erstatning for de gamle pelene.
Jordsig har dyttet den gamle pelen over ende slik at bygningen har seget nedover. Sysselmannen har tidligere satt nye midlertidige pakke-fundamenter under bygget som erstatning for de gamle pelene.
Hiorthhamn slik det står i dag.
Hiorthhamn slik det står i dag.
Skinnegangen til trallebanen. Kysterosjon har undergravd skinnegangen slik at skinner og lokomotiv ligger nede på stranden.
Skinnegangen til trallebanen. Kysterosjon har undergravd skinnegangen slik at skinner og lokomotiv ligger nede på stranden.
Taubanebukkene er utsatt for råteskade der treverket møter jordlaget.
Taubanebukkene er utsatt for råteskade der treverket møter jordlaget.

Klima

Adapt Northern Heritage er støttet av EU

Samarbeidspartnere i prosjektet er Historic Environment Scotland, Riksantikvaren, Sysselmannen, Riksantikvaren på Island (Minjastofnu Islands), Riksantikvarembetet i Sverige og Norsk institutt for kulturminneforskning.

Prosjektet er treårig og startet opp i 2017. Et web-basert verktøy skal være operativt og gratis tilgjengelig for alle fra sommeren 2020 .

Representanter fra Riksantikvaren, Sysselmannen, Norsk institutt for kulturminneforskning og Riksantikvaren på Island har vært i Hiorthhamn for å registrere kulturminner og skader som har oppstått.

– Hiorthhamn er et kulturmiljø med svært høy verneverdi. Det tidligere gruvesamfunnet er godt bevart og mange av de opprinnelige bygningene er intakt, sier Anne-Cathrine Flyen fra Norsk institutt for kulturminneforskning.

Hiorthhamn ble valgt ut som prøvested blant annet fordi kulturminnene der er utsatt for mange ulike klimaeffekter og er lett tilgjengelig fra Longyearbyen.

Arbeidet som gjøres er en del av et større europeisk prosjekt. Hensikten er å utvikle et system for kartlegging av klimaeffekter, vurdere risikoen for klimahendelser og planlegge tiltak for kulturminner og miljøer.

Skader
I år jobber de først og fremst med risikovurdering for de ulike objektene. Neste år skal de jobbe videre med tiltaksplanlegging.

– I Hiorthhamn er de største truslene knyttet til jordsig og biologisk nedbrytning i form av råte. Dette er ikke nye trusler. Effektene av dem har påvirket kulturminnene i lang tid, men omfanget øker med klimaendringene. Andre trusler er kysterosjon og besøkende som tråkker i stykker treverk. Vinden kan også føre til store ødeleggelser. I 2016 blåste deler av taket på den gamle smia ned, sier Flyen.

Hiorthhamn
Kulturmiljøet inneholder 13 fredete bygninger nede ved sjøen og to oppe ved gruva. Sammen med rester etter infrastruktur og en masse utstyr representerer dette Svalbards nest største fredete bygningsmiljø etter Ny-Ålesund. Flere av bygningene er blant de eldste som fremdeles står på øygruppen.

Systemet som er under utvikling gjennom prosjektet «Adapt Northern Heritage» skal fange opp truslene og farene samt sannsynligheten for at de skader kulturminnene. Det skal også kartlegge hva slags skader som kan oppstå og omfanget av dem.

– Målet er å finne frem til hvilke kulturminner som bør prioriteres med tanke på tiltak, sier Flyen.

Powered by Labrador CMS