Ny varmerekord på Svalbard:

Overraskende permafrost-målinger

Mellom midnatt og klokken ett i natt steg temperaturen fra 3,9 grader til 9,4 grader ved Reindalspasset.

Klimaforsker Ketil Isaksen i Meteorologisk Institutt, her ved målestasjonen på Janssonhaugen.
Publisert

Det skriver NRK. Ifølge statskanalen skal det være det varme været fra et stormsenter i Grønlandshavet som er årsaken til temperaturstigningen. Den tidligere varmerekorden for Svalbard i november ble satt i 2011. Da var det 7,8 grader i Ny-Ålesund.

Overraskende tining

Klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk Institutt er ikke overrasket over mildværet i seg selv, ei heller at det stadig blir satt nye varmerekorder. Det han synes er urovekkende er at rekordene blir såpass ekstreme.

– Det var flere steder som hadde over ni grader i natt; Svalbard Lufthavn og Akseløya, blant andre, sier han.

På spørsmål om hva mildværet gjør med permafrosten er han umiddelbart ikke veldig bekymret, og tror ikke at få dager med mildvær påvirker særlig mye.

– Det var noen kaldere perioder både i oktober og denne måneden som gjorde at det frøs igjen. I og med at det stort sett har ligget under null over en lengre periode er det nok ganske stabile forhold i bakken, sier han.

Nærmer seg null

Etter å ha sjekket dagens målinger blir han likevel overrasket.

Stasjonen ved Reindalspasset viser minus 0,7 grader mellom fem og ti centimeter ned i bakken, stasjonen ved Janssonhaugen viser minus 0,3 grader på fem centimeter og minus 0,1 på ti centimeter, og en stasjon i Adventdalen viser rundt null grader på fem centimeters dybde.

– Det betyr at de øverste ti centimeterne tiner. Det er litt spesielt at det tiner såpass dypt i midten av november, jeg kan ikke huske at jeg har sett at det har tint så mye så sent, sier han.

Isaksen har forsket på Svalbard-klima siden slutten av 90-tallet.

Burde være to grader kaldere

Fjorårets kalde vinter gjorde at permafrosten holdt seg bedre gjennom sommeren, som også var rekordvarm. Laget som tinte i sommer hadde naturlig nok tint enda mer om vinteren også hadde vært mild.

– Vi var litt spente på hvordan sommeren kom til å slå ut i permafrosten. Det var noen observasjoner av utglidinger i sommer, som er et typisk tegn. Ustabile skråninger blir mer ustabile. Heldigvis var vinteren kald, sier Isaksen.

De øverste centimeterne i bakken er normalt ganske stabile, og ifølge Isaksen vil sannsynligvis tiningen ikke påvirke eksempelvis skredfaren mye.

– Hvis mildværet fortsetter gjennom helgen og det kommer mer nedbør vil det nok fortsette å tine ned til 20 centimeter. Jeg tror ikke det går noe dypere enn det – og når kulden da setter inn igjen vil nok bakken fryse for resten av vinteren, estimerer klimaforskeren.

Han hadde forventet at det skulle være så mye som opp til to grader kaldere i de øverste lagene av bakken.

– Tiningen er overraskende, og vil påvirke i alle fall de første 20 centimeterne. Det ser ut til å gjelde alle lavtliggende områder rundt Longyearbyen og på Nordenskioldland, sier han.

Dårlig nytt for reinsdyrene

Hvis bakken blir gjennomvåt vil man kunne få et såkalt «ispanser» som legger seg som et skjold på tundraen. Det er dårlig nytt for svalbardreinsdyrene. Reinforsker Åshild Ønvik Pedersen i Norsk Polarinstitutt er spent på været fremover.

Reinsdyrforsker Åshild Ønvik Pedersen i Norsk Polarinstitutt under årets reintelling.

– Regnværet som har kommet nå har smeltet frem vegetasjonen, så foreløpig har reinsdyrene det greit. Hva som skjer i etterkant er det som er spennende – hvis det blir panseris nå er det vanvittig dårlig nytt såpass tidlig i sesongen, sier hun.

Forskeren beskriver det som «kjempedramatisk» for reinen hvis det skulle skje, fordi de akkurat har gått inn i den mange måneder lange vintersesongen.

– Det var god kalveproduksjon i år, så det kan eventuelt bli høye dødelighetstall både blant kalvene og de eldste reinsdyrene. Kalvene er de som er mest utsatt, men det er veldig dramatisk generelt om beitene låses helt – fordi reinen ikke klarer å sparke seg gjennom et islag, sier hun.

De som kan juble for større matfat om det eventuelt skulle bli et panseris-år er fjellreven. I alle fall for det kommende året.

– Hvis det er god fjellrev-reproduksjon et år, fordi det er mange døde reinsdyr på tundraen, så kommer nedgangen i fjellrevbestanden først året etter. Da er det mange munner å mette, sier Pedersen.

Fjellreven spiser på reinsdyrkadaver, noe som er grunnen til at man eventuelt kan få en «fjellrev-boost» dersom det blir høy dødelighet denne vinteren.

– Da blir det bonanza på tundraen, sier Pedersen.

Fjorårets vinter var god for reinsdyrene. «Skikkelig god, gammeldags reinsdyrvinter», beskriver forskeren. Men året før var reindødeligheten høy, og det ble funnet i underkant av 200 kadaver sommeren 2019.

– Det bøtta skikkelig ned i slutten av desember 2018 og trolig ble beitene låst allerede da, forklarer Pedersen.

Powered by Labrador CMS