– Har hele veien måttet ta raske beslutninger

I to år har store deler av hverdagen dreid seg om smitteverntiltak, munnbind og boosterdoser. Koronapandemien fulgte oss i det aller meste vi gjorde, eller rettere sagt det vi ikke gjorde. Men nå står vi her to år og en måned etter første nedstengning. Plutselig var alle påminnelser om en verdensomspennende pandemi borte.

Kan man da spørre seg om pandemien er forbi?

Smittevernlege ved Longyearbyen sykehus, Knut Selmer, gir oss et svar som kan sees på som et «nesten».

– Norge og FHI har bestemt at vi nå skal behandle koronapandemien som en influensapandemi. Det betyr at vi skal leve mye mer normale liv fremover. Men det er verken jeg eller FHI som bestemmer når pandemien er over, det ansvaret ligger hos Verdens helseorganisasjon, sier Selmer.

Mye av grunnen til at verden fortsatt er i pandemimodus er at man fortsatt frykter nye mutasjoner. Smittevernlegen mener det er god grunn til å gjøre nettopp det.

– Det ville vært veldig rart om vi skulle hatt omikron for evig tid. Det er ikke sånn virus fungerer. Det er også helt umulig å vite om en ny mutasjon vil være like snill som det omikron har visst seg å være, sier han.

– Mener du at vi nå kan slutte å bekymre oss for smitte og pandemi?

– Ja, jeg synes ikke vi skal gå rundt å tenke på pandemi nå. WHO er de som bekymrer seg for nye varianter, sier Selmer.

Veldig fornøyd med vaksineringen

Selv om pandemien fortsatt kan blusse opp igjen er smittevernlegen fornøyd med hvordan den har blitt håndtert på Svalbard.

– Som smittevernlege er jeg kjempefornøyd med hvordan vi har håndtert situasjonen. At vi fikk vaksinert så mange som vi gjorde før smitten kom til byen tror jeg har vært helt avgjørende, sier Selmer.

Svalbard var som for mange kjent prioritert når koronavaksinene først skulle deles ut. Når resten av landet kranglet om hver minste sprøyte gikk derfor massevaksinasjonen på høygir i Longyearbyen.

– At det var et fravær av turister på det tidspunktet vi vaksinerte hadde nok også mye å si. Hadde det vært mye turisme, og med det skuterskader og lignende, ville vi ikke hatt kapasiteten til å vaksinere så effektivt som vi gjorde, sier han.

Selmer mener den effektive vaksineringen har skyld i at Longyearbyen hadde så få alvorlige tilfeller av korona.

– Siden oktober i fjor har vi måttet sende tre stykker med luftambulanse til Tromsø grunnet koronasykdom. Tre stykker er veldig lite, sier han.

Krevende rolle

Knut Selmer, som ved pandemiens utspring var overlege ved Longyearbyen sykehus, sier det har vært nok å gjøre de siste to årene etter at han ble kombinert overlege og smittevernlege.

– Det var bare å brette opp armene og gjøre jobben, men det har vært spennende å ha en slik rolle på Svalbard, sier han.

Som veldig mange har vært vitne til har forskning, regler og anbefalinger endret seg i et bankende kjør gjennom hele pandemien. Selmer har derfor forståelse for at folk sliter med å se logikken i alle beskjedene som har blitt gitt.

– Når man er en rådgiver for noe som er helt nytt og ukjent blir det til at man sier det ene en uke og noe helt annet den neste. Folk har nok spurt seg hvor logikken i det er, men vi har hele veien måttet ta raske beslutninger, sier han.

Som smittevernsrådgiver for hele Longyearbyen har han ofte blitt kontaktet med spørsmål om hva som er lov og ikke.

– Så lenge det ikke har vært i mot de gjeldende covid-forskriftene har jeg sagt ja. Det har vært viktig for meg å ikke være for streng på hva folk har fått gjøre, sier han.