Skal spare strøm, miljø og penger

Den hittil foreløpig eneste søknaden om penger fra svalbardpakka, kommer fra Svalbard Bryggeri.

Daglig leder Robert Johansen har planer om flere tiltak for til sammen rundt 900.000 kroner. Tiltakene vil utvikle bedriften i mer miljøvennlig retning, samtidig som det vil gjøre driften mer lønnsom.

Økt forbrenning

Bryggerisjefen har bærekraft som en rød tråd gjennom den tredelte søknaden om støtte fra svalbardpakka.

– Vi investerte i sin tid i en stor forbrenningsovn for bryggeriavfall. Effekten bruker vi til oppvarming, og sparer miljøet for avfall. Den har stor kapasitet. Når miljøstasjonen på Hotellneset står ferdig, vil vi hente treflis derfra for å øke produksjonen av fjernvarme. Overskuddet av produsjonen vil vi sende ut på nettet, forklarer Johansen.

Klimagass-kutt

Et annet prosjekt vil redusere bruken av kullsyre eller karbondioksid (CO2) i øl-produksjonen.

– 80 prosent av mengden CO2 vi bruker, går til å drive produktet gjennom systemet og altså bare 20 prosent til å lage bobler i ølet. Ved å erstatte CO2 med nitrogen i produksjonen, sparer vi miljøet for CO2-utslipp, og bedriften sparer penger, forteller Johansen.

Det planlagte nitrogenaggregatet henter gassen fra lufta og sparer dermed også kostnader og miljøutslipp i forbindelse med frakt.

Svalbard bryggeri vil også skifte ut en tilårskommen dampkjele i produksjonen til en som bruker mye midre strøm, og montere anlegg som bruker kaldluften ute til å kjøle øltankene. Som igjen sparer strøm.

Faller utenfor

Verdens nordligste bryggeri er foreløpig eneste søker til svalbardpakka. Årsaken, tenker Johansen, kan være korona-effekten:

– Krisen har tært på krefter, mannskap og økonomi i bedriftene. Tilskuddsordningen er generøs, men krever at man har krefter og økonomi til å satse videre, sier han.

Svalbard Bryggeri kvalifiserer for eksempel ikke til korona-penger fra Innovasjon Norge av tekniske årsaker: De er ikke offisielt registrert som reiselivsbedrift, selv om anslagsvis 80 prosent av deres omsetning, ifølge Johansen, kommer direkte fra turisme.

– Mens på fastlandet kan bedrifter være offisielt registrert i flere bransjer, forklarer han.

Fortsatt flytilskudd

I polarnatta tror bryggerisjefen at også 2021 blir preget av korona.

– Vi er på vei gjennom de siste riene av selve krisen nå og må ha tro på, nå som vaksineringen er igang, at vi i løpet av året kommer til et skjæringspunkt hvorfra det går riktige veien. Det blir nok en etterkrigstilstand og da er det blant annet viktig at myndighetene fortsetter å holde flyrutene igang også etter februar. Vi er avhengig av en «smooth» overgang til mer normale tider. Det blir uansett ikke normalt før i 2022, sier Johansen.

– Men da tror jeg det ligger i kortene at nord vil bli en vinner i reisemarkedet. Stor og frisk natur vil appellere sterkt også utenfor Skandinavia, legger han til.

Tapte fire mill.

Koronakrisen rammet Svalbard Bryggeri hardt. Av Skatteetatens oversikt over mottakere av såkalt kontantstøtte, mistet bryggeriet over fire millioner kroner i perioden mars-juli ifjor, målt mot samme periode året før. Av de faste, uungåelige kostnadene i denne perioden, fikk bedriften statstilskudd tilsvarende omtrent halvparten: 400.000 kroner.

Bryggeriet omsatte i 2019 for cirka 11 millioner kroner.

FAKTA:

Svalbardpakka

• Offisielt navn: Midlertidig tilskuddsordning for gjenoppbygging, omstilling og utvikling av reiselivet på Svalbard.
• 25 millioner kroner bevilget av regjeringen.
• Forvaltes av til Longyearbyen lokalstyre (LL), delegert fra Nærings- og fiskeridepartementet.
• Formål: Gjenoppbygge, utvikle og omstille reiselivsaktiviteten på Svalbard.
• Skal ikke kompensere for faste kostnader eller for inntektsfall, eller overlappe med kompensasjonsordningen for næringslivet eller Innovasjon Norges omstillingsordning for reiseliv.
• Støttebeløp skal normalt ikke overstige 1 million kroner. Tilskuddet skal ikke overstige 75 prosent av tiltakets kostnader. Det utbetales ikke tilskudd til allerede påløpte kostnader.
• Eksempler på tiltak som kan støttes er gjenoppbygging av eksisterende drift, smitteverntiltak som muliggjør videre drift, endringer i driftskonsept, vridning mot nye kundegrupper, kompetanseheving, og lignende tiltak.

Kilde: Longyearbyen lokalstyre