Kronikk:

Digital bank – også for Svalbard

Styret har besluttet at kontoret vårt på Svalbard skal stenge senest 31. desember. Det vedtaket står fast.

DRO TIL SVALBARD: Konsernsjef Liv Ulriksen i Sparebank1 Nord-Norge (SNN) var mandag og tirsdag i møter med Longyearbyen lokalstyre og Sysselmannen etter at SNN torsdag kunngjorde at de legger ned Svalbards eneste bankfilial.
Publisert

I forrige uke fortalte vi i SpareBank 1 Nord-Norge at vi kommer til å stenge de 16 minste bankkontorene våre. Bankkontoret på Svalbard er ett av kontorene som stenges innen 31. desember 2020. Styrets beslutning har utløst mange følelser på 78 grader nord. Det har jeg stor forståelse for. Noen har reagert med skuffelse. Andre har blitt lei seg, misfornøyd og til og med provosert. Atter andre har rett og slett blitt forbanna, slik bare vi nordfra kan bli. Det er vel ikke mer enn vi måtte forvente.

På en måte er det fint å se at mange bryr seg om banken sin, og sier de kommer til å savne bankkontoret. Vi har fått mange tilbakemeldinger de siste dagene, både e-poster, telefoner og kommentarer på sosiale medier. Jeg var selv i Longyearbyen to dager denne uka, og det var flere som tok kontakt for å si sin mening. Jeg vil gjerne si takk for engasjementet.

Tilbakemeldingene vi har fått, dreier seg i hovedsak om at det er spesielle forhold på Svalbard som gjør at ikke alle kan bruke banken digitalt. Mange forteller oss at samfunnet på Svalbard blir satt kraftig tilbake uten et fysisk bankkontor. Noen håper derfor at vedtaket skal bli omgjort.

Styret har besluttet at kontoret vårt på Svalbard skal stenge senest 31. desember. Det vedtaket står fast. Samtidig har vi ingen planer om å rømme Svalbard, sette oss på første fly til fastlandet og la Svalbard-samfunnet klare seg selv. Vi kommer til å stenge kontoret, men vi kommer også til å sørge for at det finnes løsninger på Svalbards spesielle utfordringer knyttet til banktjenester.

Det er spesielt tre områder der Svalbard skiller seg fra vårt øvrige markedsområde. Det første knytter seg til utenlandske arbeidstakere. Gjennom Svalbardtraktaten kan utlendinger jobbe på Svalbard uten å ha arbeids- og oppholdstillatelse i Norge. Det betyr at de ikke har et norsk fødselsnummer, og at de dermed ikke kvalifiserer til å få banktjenester som BankID eller bankkort med legitimasjon. Utenlandske arbeidstakere får i stedet utdelt et såkalt D-nummer fra staten. Hittil har personer med D-nummer måtte møte opp fysisk i et bankkontor for å legitimere seg, slik at de kan få åpnet en bankkonto i en norsk bank.

Betyr det at utenlandske arbeidstakere ikke vil kunne opprette konto i SpareBank 1 Nord-Norge når vi stenger kontoret? Nei, på ingen måte! Vi ser konkret på to løsninger for hvordan personer med D-nummer skal kunne legitimere seg overfor oss. En mulighet er å samarbeide med andre aktører på Svalbard, som kan utføre legitimasjonskontrollen for oss. En annen mulighet er at regelverket faktisk åpner for at vi kan bekrefte disse kundenes identitet uten fysisk oppmøte. I slike tilfeller pålegges banken å gjennomføre ytterligere tiltak. Hva disse tiltakene skal være, vil bero på hvordan vi vurderer risikoen for at kunden ikke er den han eller hun utgir seg for å være. Foreløpig har vi ikke åpnet for en slik løsning, men dette er noe vi vurderer fortløpende.

Det neste området der banktjenester på Svalbard skiller seg fra banktjenester på fastlandet, handler om det å få tilsendt et bankkort. Norske banker sender bankkort til kundenes folkeregistrerte adresse. Det er ikke alltid like enkelt på Svalbard, spesielt for utenlandske arbeidere som ikke er registrert i folkeregisteret. Her har vi gitt en ekstra service til kundene på Svalbard, ved at de har kunnet hente bankkortet sitt i bankkontoret vårt. Også her mener vi at et samarbeid med andre aktører på Svalbard kan gi en god løsning på utfordringen. En annen mulighet kan være at bankkortet kan sendes til kundens arbeidsgiver.

Det siste punktet mange har pekt på de siste dagene, er at lånebehandling for kunder på Svalbard ikke er like «rett fram» som for kunder på fastlandet. Det er for eksempel slik at skattetall for Svalbard ikke automatisk finner veien via Altinn. Dessuten er all grunn statlig eid. Det betyr mer manuelt arbeid ved lånesøknader på Svalbard. Dette gjøres enklere når man faktisk har detaljkunnskap på Svalbard. Flere er derfor redde for at det blir vanskeligere å få boliglån når vi stenger kontorlokalet vårt.

Til dette vil jeg si at vi har drevet bankvirksomhet på Svalbard i over 60 år. Gjennom alle disse årene har vi bygget opp solid kompetanse på de spesielle forholdene på 78 grader nord. Her har naturligvis den akkumulerte lokalkunnskapen fra våre dyktige medarbeidere i Longyearbyen vært viktig. Den skal vi søke å ivareta når vi stenger kontoret. Men Svalbard-kunnskapen ligger også andre steder i organisasjonen vår. Vi skal fortsatt være eksperten på Svalbard. Selv om søknaden behandles fra fastlandet, skal det altså ikke bli vanskeligere å få lån.

Utover disse tre områdene, er de aller fleste bankkundene på Svalbard som bankkunder flest. De er digitale, og de kan bruke de digitale tjenestene våre. Våre bedriftskunder blir ikke direkte berørt av kontornedleggelsene. Vi vet at noen få personkunder, av ulike årsaker, ikke kan bruke de digitale løsningene våre. Vi kjenner kundene våre godt, og vi vet hvem av dem som nå vil trenge litt ekstra hjelp. Disse vil vi ta direkte kontakt med, for å finne gode løsninger for den enkelte.

Jeg forstår at vi ikke blir møtt med jubel når vi sier at vi skal legge ned 16 bankkontor. Men avgjørelsen er tatt på et godt grunnlag og er den riktige for konsernet. Isolert sett kan man argumentere for at de årlige besparelsene på 40 millioner kroner er små, sammenlignet med resultatene vi har levert de siste årene. Så hvorfor må vi egentlig spare disse pengene? Svaret er todelt.

For det første, vi er 100 prosent avhengig av kapital fra investorer i inn- og utland. Den samme kapitalen er det andre banker som trenger. Vi må med andre ord konkurrere, og investorene kan velge hvem de vil stole på. Vi må derfor levere en konkurransedyktig avkastning på nivå med de beste internasjonale bankene. Gjør vi ikke det, må vi betale mer for kapitalen – vi taper vår konkurransedyktighet. Det igjen gjør at vi mister kunder, og i verste fall kan SpareBank 1 Nord-Norge forsvinne som en selvstendig bank.

For det andre, blir vi stadig utfordret av internettbanker som har lavere kostnader enn oss, og dermed kan tilby kundene bedre betingelser. Pris blir viktigere for folk, og dermed må vi kutte kostnader der vi kan for å fortsatt kunne skape resultatene vi er avhengige av å levere.

Den viktigste årsaken til at vi nå stenger kontorene, er allikevel endret kundeadferd. Kundene våre har vært tydelige i sine tilbakemeldinger; de ønsker en bank med gode digitale tjenester og konkurransedyktige priser. Vi blir ikke valgt bare fordi vi har mange bankkontorer. Ei heller fordi vi er en nordnorsk bank. Det er bare gjennom å være den beste banken for Nord-Norge at vi blir valgt, og skal vi klare det må vi hele tiden utvikle oss. Det innebærer at vi iblant må ta noen krevende og smertefulle avgjørelser. Vi er trygge på at vi også etter denne endringen skal klare å ivareta både kunder og ansatte på en god måte, og at det tilbudet vi gir fortsatt skal være både godt, og tilpasset folk og næringsliv i Nord-Norge – og på Svalbard.

Powered by Labrador CMS