Kronikk:

2020; et godt sjøisår for Svalbard?

I Svalbards fjorder har det vært varmt, veldig varmt, siden 2006. Men i løpet av det siste året har vi sett en nedkjøling.

Sjøisen i Mohnbukta vokste enda i tykkelse den 11. mai. Her poserer Vanessa Pitusi, forskningsassistent ved UNIS, med en prøve av den tykkeste sjøisen vi observerte i år: 133 cm. Samtidig som dette bildet ble tatt tok UNIS prøver i Adventfjorden hvor algeoppblomstringen og våren var i full sving.
Sjøisen i Mohnbukta vokste enda i tykkelse den 11. mai. Her poserer Vanessa Pitusi, forskningsassistent ved UNIS, med en prøve av den tykkeste sjøisen vi observerte i år: 133 cm. Samtidig som dette bildet ble tatt tok UNIS prøver i Adventfjorden hvor algeoppblomstringen og våren var i full sving.
Publisert
Temperatur og saltprofil i Isfjorden ved Karlskronadjupet (IsK) og Isfjorden-Adventfjorden målestasjon (IsA), i Tempelfjorden (TFJ) og i Mohnbukta i Storfjorden (MBK) fra april til juni i år. Frysepunktstemperaturen for sjøvann med saltholdighet på 34 (Tfr) er også vist. Legg merke til det mye ferskere sjøvannet nå i juni i Adventfjorden som følge av snøsmelting og det veldig salte sjøvannet i Mohnbukta som følge av frysing av sjøvann og salt som blir støtt ut i denne prosessen.
Temperatur og saltprofil i Isfjorden ved Karlskronadjupet (IsK) og Isfjorden-Adventfjorden målestasjon (IsA), i Tempelfjorden (TFJ) og i Mohnbukta i Storfjorden (MBK) fra april til juni i år. Frysepunktstemperaturen for sjøvann med saltholdighet på 34 (Tfr) er også vist. Legg merke til det mye ferskere sjøvannet nå i juni i Adventfjorden som følge av snøsmelting og det veldig salte sjøvannet i Mohnbukta som følge av frysing av sjøvann og salt som blir støtt ut i denne prosessen.

Mer kaldt og ferskt Arktisk vann har fulgt med kyststrømmen langs vestkysten og innstrømning av varmt Atlantisk vann har avtatt samtidig som lave høst og vintertemperaturer har kjølt ned fjordene såpass at sjøisen igjen har lagt seg. I Van Mijenfjorden og Wijdefjorden var det isdekke fra innerst til ytterst, mens andre fjorder, som Isfjorden og Kongsfjorden, hadde is i de innerste fjordarmene.

Hilde Fålun Strøm og Sunniva Sorby kjent som «Hearts in the Ice» har vært på Bamsebu i Van Keulenfjorden siden september 2019. Sammen med sin trofaste følgesvenn Ettra har de tatt iskjerner for UNIS gjennom hele vinteren. Iskjerner som smeltes og analyseres for å studere mikroskopiske dyr! I en kvadratmeter sjøis kan det være opp mot 40 000 små larver av bunndyr inni isen. Disse småkrypa gresser aktivt på små alger (isalger) som kan sees som et brunt lag inni og på undersiden av sjøisen i april og mai.
Hilde Fålun Strøm og Sunniva Sorby kjent som «Hearts in the Ice» har vært på Bamsebu i Van Keulenfjorden siden september 2019. Sammen med sin trofaste følgesvenn Ettra har de tatt iskjerner for UNIS gjennom hele vinteren. Iskjerner som smeltes og analyseres for å studere mikroskopiske dyr! I en kvadratmeter sjøis kan det være opp mot 40 000 små larver av bunndyr inni isen. Disse småkrypa gresser aktivt på små alger (isalger) som kan sees som et brunt lag inni og på undersiden av sjøisen i april og mai.

Denne vinteren har både utbredelse og istykkelse vært større enn på lenge. Mens utbredelse av sjøis kan fanges opp av satellitter, er data på istykkelse mangelvare. Men UNIS har denne våren samlet inn data på både istykkelse og biologi fra flere fjorder. Det ble målt opp mot 110 cm istykkelse innerst i Billefjorden og mellom 60-80 cm sjøis i rett linje fra Nordenskioldbreen til Pyramiden. Ikke siden 2009 har vi målt tilsvarende istykkelser her. I Tempelfjorden lå sjøisen på gode 70-80 cm fra Kapp Schultz til Bjonahamna, og i Van Mijenfjorden målte vi mellom 90 og 110 cm i det innerste fjordbassenget fra Kapp Amsterdam til inngangen av Rindersbukta. I Van Keulen kan Hilde Fålun Strøm og Sunniva Sorby («Hearts in the ice») melde om opp mot 80 cm istykkelse utenfor Bamsebu. De to har regelmessig målt istykkelse og tatt viktige biologiske prøver for UNIS i vinter. Ikke overraskende var det Storfjorden som «tok rekorden». I Mohnbukta målte vi 133 cm istykkelse så sent som 11. mai. Da indikerte målinger at isen fortsatt vokste i tykkelse her. Isen i Storfjordområdet er veldig lumskt. Normalt ligger fastisen kun i buktene gjennom hele frysesesongen. Beveger vi oss lengre ut er isen alltid i bevegelse på grunn av vind og strømforhold, og det er ikke uvanlig å møte på åpne råker eller åpent vann til tross for kalde og rolige forhold. Da isen forsvinner på grunn av vind og strøm og ikke på grunn av smelting i løpet av frysesesongen, er sjøvannet i de åpne områdene i isen alltid på frysepunktet. Dette gjør Storfjorden til en stor «isfabrikk». Når sjøis dannes blir salt utstøtt og tilført vannet under. Salt gjør vannet tyngre og senker i tillegg frysepunktet. I Storfjorden registrerte vi at frysepunktet for det salte og kalde sjøvannet der lå på hele -1.9°C, mens frysepunktet på vestkysten, der saltinnholdet er lavere, lå på mellom -1.8 °C og -1.6°C.

Dette er en liten manet (Sympagohydra tuuli) som ble funnet for første gang i sjøisen på Svalbard i 2015 av UNIS studenter (Van Mijenfjorden). Dyrelivet inni isen vet vi veldig lite om og UNIS gjør nå en viktig kartleggingsjobb for å få en bedre oversikt.
Dette er en liten manet (Sympagohydra tuuli) som ble funnet for første gang i sjøisen på Svalbard i 2015 av UNIS studenter (Van Mijenfjorden). Dyrelivet inni isen vet vi veldig lite om og UNIS gjør nå en viktig kartleggingsjobb for å få en bedre oversikt.

Isfjorden var på sitt kaldeste i april og selv midtre Isfjorden (Karlskronadjupet; IsK) var da nær frysepunktet. Litt ut i mai skjedde det en værforandring, og det ble varmere både i lufta og i sjøen. Dette på grunn av soloppvarming, men også på grunn av en innstrømning av varmere vann fra sokkelen utenfor Isfjorden. Siden april har sjøtemperaturen i overflaten i Adventfjorden steget med hele +2.5 grader.. Intens smelting fra både undersiden og oversiden av sjøisen gjør at den forsvinner fort og i dag den 10. juni, er sjøisutbredelsen igjen litt under gjennomsnittet fra 1981-2010.

I april 2020 var utbredelse av sjøis over gjennomsnittet for perioden 1981-2010. Men rask issmelting har gjort at isutbredelse nå i juni er under normalen. Figuren er basert på satellittdata, og viser arealet der isdekket er estimert til å være minst 15% per grid. Kilde Meteorologisk Institutt https://cryo.met.no/en/sea-ice-climate-indicator.
I april 2020 var utbredelse av sjøis over gjennomsnittet for perioden 1981-2010. Men rask issmelting har gjort at isutbredelse nå i juni er under normalen. Figuren er basert på satellittdata, og viser arealet der isdekket er estimert til å være minst 15% per grid. Kilde Meteorologisk Institutt https://cryo.met.no/en/sea-ice-climate-indicator.

Det blir spennende å se om vi får gode isforhold også neste vinter. For å følge utviklingen og forstå systemet bedre vil UNIS fortsette sine regelmessige målinger i Isfjorden. Til høsten vil også UNIS – når siste brikke er på plass - få en online havstasjon utenfor Bjørndalen-Hotellneset. «Denne er finansiert gjennom Forskningsrådets infrastruktur prosjekt SIOS InfraNor og vil gjøre det mulig for alle interesserte å følge med på temperaturutviklingen i sjøen. Havstasjonen vil i tillegg til temperatur, gi informasjon om saltholdighet, tidevann, strømretning og bølgehøyde, samt oksygeninnhold og algekonsentrasjonen i vannet. Plasseringen av havstasjonen gjør at den effektivt kan fange opp pulser av varmere vann som kommer inn i Isfjorden. Slik informasjon kan være kritisk viktig om vinteren når sjøisen over vanlige ferdselsårer, slik som Tempelfjorden, ikke er like solid som den har vært i år. Dette var vi vitne til i 2017 med den tragiske ulykken som skjedde der. Sjøisstatusen for Svalbard vinteren 2020 kan betraktes som litt over gjennomsnittet når vi sammenligner sjøisutbredelsen de siste 20-30 årene. Det gjenstår å se om vi igjen vil få oppleve slike tilstander som vi hadde i glansårene 1998 og 2004 da hele Isfjorden var dekt av sjøis.

Janne E. Søreide, Vanessa Pitusi, Anna Vader, Cheshtaa Chitkara, Ragnheid Skogseth og Frank Nilsen Universitetssenteret på Svalbard (UNIS)

Powered by Labrador CMS