Kronikk:

Bruken av Svalbards miljøvernfond

Fondet har hatt sin 22. tildeling, og en historisk høy sum er blitt fordelt. Hele 15,6 millioner kroner ble bevilget til 40 prosjekter. Mange er fornøyde med å ha fått midler til sitt prosjekt, mens andre kanskje er skuffet over å ikke ha nådd fram med sin søknad. Og mange har meninger om hvordan pengene bør brukes.

Svalbards miljøvernfonds styre (Fra venstre):  Heidi Eriksen, Rune Bergstrøm, Siri Hoem, Morten Ruud, Anne-Line Pedersen og Stefan Norris. Anna Lena Ekeblad var ikke til stede da bildet ble tatt.
Svalbards miljøvernfonds styre (Fra venstre): Heidi Eriksen, Rune Bergstrøm, Siri Hoem, Morten Ruud, Anne-Line Pedersen og Stefan Norris. Anna Lena Ekeblad var ikke til stede da bildet ble tatt.
Publisert

Kommer lokalsamfunnet til gode

Det siste året har det kommet innspill fra lokalt reiseliv og forvaltning om at midlene ikke kommer lokalsamfunnet til gode, og at fondet burde brukes på en annen måte. Enkelte mener midlene burde brukes til infrastruktur i Longyearbyen. Det hevdes også at dette er en turistskatt som burde brukes til tilrettelegging for reiselivet.

En gjennomgang av tildelingene gjennom de snart 11 årene fondet har vært i drift, viser at svært store summer har blitt brukt til prosjekter i Longyearbyen. Fondet har vært sentralt i arbeidet med å ivareta kulturminner som Gruvelageret, Gruve 3, taubanebukkene og Taubanesentralen. Registrering, forskning og formidling av kulturminner og lokalhistorie har også blitt prioritert. Det er bevilget betydelige midler til aktivitetstiltak i lag og foreninger, som Aktiv i friluft, og til ulike tilretteleggingstiltak for lokalbefolkningen. Her kan vi nevne turkart, tur-flora og støtte til hundekjørermiljøet. Alt dette er prosjekter som mange i Longyearbyen har hatt stor glede av.

Det har også blitt gitt mye penger til forskning, hvor Unis, Polarinstituttet eller andre med nær tilknytning til Longyearbyen har fått en stor andel. Dette er prosjekter som både direkte og indirekte har gitt positive ringvirkninger for lokalsamfunnet.

Det er viktig å minne om at miljøvernfondet skal komme hele øygruppa til gode. Fondet har også bidratt til positive tiltak i Ny-Ålesund, der flere fredete hus er restaurert. Framover håper vi å kunne bidra til flere gode miljøprosjekter i de russiske bosetningene.

Bakgrunnen for fondet

Miljøvernfondet ble opprettet i 2007 og får sine inntekter gjennom en miljøavgift på kr 150 som alle tilreisende til Svalbard må betale. Fondet er hjemlet i svalbardmiljøloven § 98 og Forskrift om tilskudd fra Svalbards miljøvernfond, som sier (sitat):

Fondet skal nyttes til beste for miljøet på Svalbard ved å bidra til at det settes i verk tiltak for å beskytte naturmiljø og kulturminner på øygruppen i samsvar med svalbardmiljøloven § 98 og fondets vedtekter. Fondets midler skal bidra til å sikre at Svalbards særpregede villmarksnatur bevares som grunnlag for opplevelse, kunnskap, og verdiskaping. Fondet skal arbeide for å initiere og stimulere gode prosjekter og tiltak som har til formål å ivareta de høye miljømål som er satt for Svalbard.

Fondets midler kan bare brukes til tiltak på Svalbard som har til formål å beskytte miljøet.

Det kan brukes til

a) undersøkelser og tiltak for å kartlegge og overvåke miljøtilstanden, årsaker til miljøpåvirkning og miljøvirkninger av virksomhet,

b) gjenoppretting av miljøtilstanden,

c) tilskudd til skjøtsel, vedlikehold og granskning av kulturminner så langt dette ikke kan ventes dekket av den ansvarlige,

d) informasjons-, opplærings- og tilretteleggingstiltak.

I tillegg til lov og forskrift kommer Klima- og miljødepartementet årlig med et tildelingsbrev som inneholder en rekke prioriteringer.

Svalbards miljøvernfond og reiselivet

Bakgrunnen for årets store tildelingsramme ligger i inntektsøkningen til fondet de siste årene. Både fly- og cruisetrafikk har økt betraktelig.

I en av prioriteringene fra departementet for 2018 står det at fondet kan brukes til å fremme et bærekraftig reiseliv, rekreasjon og opplevelse rundt de større lokalsamfunnene i Isfjordområdet, i tråd med miljømålene for Svalbard. Det må presiseres at fondets midler ikke skal brukes til å få flere turister til Svalbard, men det skal sørge for at det reiselivet som er her, setter så få spor i naturen som mulig.

Ved vårens tildeling ble det bevilget nesten to millioner kroner til tilrettelegging i Longyearbyen, som skilting, vindskjul og toaletter langs kyststien. Styret håper dette kan være med på å skape mer attraktive tilbud både for fastboende og tilreisende i Longyearbyen, og på den måten begrense slitasje på naturområder i og utenfor byen. Samtidig vil en slik tilrettelegging kanalisere ferdselen i selve byen og på den måten kunne redusere konflikter mellom tilreisende og fastboende.

Etterlyser forskning

Beskyttelse av naturmiljøet er en av de lange linjene i Svalbardpolitikken, og bevaring av Svalbards særegne villmarksnatur har lenge vært et av de overordnede målene for svalbardpolitikken. Dette har også sitt grunnlag i Svalbardtraktaten, som har bestemmelser om ivaretakelse av Svalbards naturmiljø. Svalbard har en internasjonalt viktig og verdifull natur- og kulturarv som Norge har et særskilt ansvar for å bevare. Dette er understreket i de tre siste stortingsmeldingene om Svalbard.

Samtidig er et av de overordnede målene i svalbardpolitikken opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen. Dette målet nås gjennom familiesamfunnet i Longyearbyen (Stortingsmelding nr. 32 (2015-2016 Svalbard). Ett av virkemidlene som regjeringen peker på, er utvikling av reiselivet. Turismen på Svalbard har da også økt sterkt de siste årene.

Så hvor mange tilreisende tåler naturen og kulturminnene på Svalbard? Hva slags turisme er mest belastende for miljøet? Vet vi nok om hvilke effekter turistbåttrafikken og snøskutertrafikken har på dyreliv, fauna og kulturminner? Og hva med den økte ferdselen i terrenget sommerstid – hvilken belastning på vegetasjon, kulturminner og dyreliv medfører den?

Og hvor mange tilreisende tåler Longyearbyen og dens innbyggere? Er vi i ferd med å ødelegge de unike verdiene som longyearbysamfunnet har for sine fastboende, ved å tillate stadig flere flyanløp og flere og større oversjøiske cruiseskip? Steder som Island og verdensarvstedet Vestnorsk fjordlandskap er sammenlignbare, og erfaringene urovekkende.

Det synes å være behov for flere undersøkelser av effekten av den økende turismen. Styret imøteser derfor prosjekter som ønsker å se på eventuelle skadevirkninger og tålegrenser for ulike former for turisme og ferdsel, det være seg snøskuter, cruiseturisme og annen ferdsel i Longyearbyen og på Svalbard for øvrig. Likeledes kan vi trenge utredninger om hvordan man kan regulere dette, dersom det skulle vise seg at innskrenkninger er ønskelig.

Neste søknadsfrist er 15. september.

Morten Ruud

På vegne av styret i Svalbards miljøvernfond

Powered by Labrador CMS