– Det mest glupske rovdyret

Og for alle mindre organismer, med raudåte (Calanus finmarchicus) og ishavsåte (Calanus glacialis) i spissen, er den virkelig et glupsk monster!

Svartåta, eller Themisto libellula som den heter på latin, er en av de viktigste og mest dominerende artene vi finner i Arktis. Navnet har den nok etter den gruppen insekter vi på norsk omtaler som ‘øyenstikker’, men som på tysk heter ‘libelle’ og på fransk ‘libellule’. Utover en viss overfladisk likhet og navnet, har den lite til felles med øyenstikkere. Svartåta er et krepsdyr som tilhører den gruppen vi på norsk omtaler som tanglopper, men i motsetning til hva vi som oftest forbinder med tanglopper så lever svartåta hele sitt liv i de frie vannmassene. Den kan ofte opptre i store svermer, og er et meget ettertraktet byttedyr for blant annet polartorsk. I Rijpfjorden er det nettopp disse to som regjerer – svartåta oftest i de øvre vannmassene og polartorsken i de nedre.

Svartåta er kanskje det mest glupske rovdyret som finnes i de Arktiske hav. I fjordene og på sokkelen rundt Polhavet er den på notorisk jakt etter raudåte og ishavsåte, mens den i de mer sentrale delene av Polhavet gasser seg på den ettertraktede feitåta (Calanus hyperboreus). Og som for oss alle sammen (dessverre…), så gjelder også leveregelen «du blir hva du spiser» i høyeste grad for svartåta – maten den spiser består av opp til 60-70 prosent fett.