Det russiske ikonet fra Bjørnøya

Sommeren 2015 deltok jeg i arkeologiske utgravninger i Nordhamna på Bjørnøya. Utgravningene foregikk i regi av Sysselmannen på Svalbard og oppdraget var å nødgrave en russisk fangstmannsgrav som stod i ferd med å rase ut i sjøen på grunn av erosjon. Like i nærheten av graven var det rester etter flere russiske tufter som i tidligere tider hadde utgjort en russisk fangststasjon. Deler av kulturlaget i en av tuftene skulle graves ut og under overflateundersøkelse gjorde jeg et sensasjonelt funn.

Nordhamna ligger på et framstikkende nes 2 kilometer vest for den meterologiske stasjonen på Bjørnøya. Det blåste stiv kuling den dagen og jeg kjente at jeg frøs der jeg krumbøyd og med skarpt blikk saumfarte overflaten for løsfunn som frosten hadde sprengt opp fra dypere kulturlag.

Plutselig får jeg øye på noe grønt som skilte seg sterkt ut fra overflaten. Jeg la meg på kne for å studere objektet nærmere. Jeg konstaterte raskt at det var en kvadratisk plate av metall som var knall grønn – metall som var eiret. Jeg tok objektet forsiktig opp med kalde fingre og så at metallplata hadde en hempe på oversiden; noe som indikerte at det dreide seg om et hengesmykke. Lettere oppspilt snudde jeg metallplaten forsiktig rundt. Da fikk jeg se dette praktfulle russisk-ortodokse ikonet. Jeg kjente varmen bre seg så fort i kroppen at jeg ble svimmel. I flere minutter måtte jeg beundre det flott dekorerte ikonet før jeg kontaktet mine tre arkeologkollegaer. De ble like stumme og utropte meg straks til dagens helt.

Ikonet viser seg å være støpt i kobber og er produsert i Russland antakelig i et russisk-ortodoks kloster ved Kvitsjøen på 1700- eller 1800-tallet.

Øverst ser vi Kristus som viser velsignelsestegnet med hånden. Guds mor står i midten i helfigur. Det er hun som er hovedpersonen. Under henne er de sørgende og lidende som strekker sine hender mot gudsmoderen for å få hjelp og roper på barmhjertighet. Like over de sørgende står en engel på hver side. Mellom Kristus og resten av bildet er det en sky som skiller Kristus fra det jordiske. Da han ble tatt fra disiplene himmelfartsdagen, står det at en sky kom og skjulte han. Skyen skal nok markere skillet mellom himmelen og det jordiske. Ikonet er et såkalt trøsteikon og har vært brukt til trøst, tilbedelse og som en slags lykkeamulett.

Ikonet ble funnet i tuftas nordøstlige hjørne- dette kalles det hellige hjørnet i russiske hus og er stedet hvor ikonene oppbevares. Trolig har ikonet tilhørt personen vi fant i graven. Her var det gravlagt en ung mann som etter en ostelogisk undersøkelse viste seg å ha vært rammet av skjørbuk. Han hadde videre skader i nakke og rygg noe som tyder på hardt arbeid over lengre tid. Tennene viste emaljeskader som skyldes sykdom og utilstrekkelig ernæring i barneårene. Kanskje har den unge mannen vært plaget av sykdom før han dro fra Kvitsjøen og til Bjørnøya på overvintringsfangst en gang utpå 1700-tallet. En bekymret mor eller kjæreste har trolig sendt med han ikonet for beskyttelse mot sykdom og andre farer under ishavsfangsten. At dette verdifulle ikonet ble værende igjen på Bjørnøya og funnet av arkeologer flere hundre år seinere har mest sannsynlig sammenheng med at eieren avgikk ved døden og derfor ikke kunne bringe den tilbake til sitt hjemland.

Er du interessert i å se ikonet i virkeligheten er det bare å komme på Svalbard Museum.