Kronikk:

Kjell Henriksen Observatoriet er 10 år

Kjære Svalbardianere, Kjell Henriksen Observatoriet (KHO)er nå blitt 10 år. Men regner vi med aktiviteten på den gamle Nordlysstasjonen i Adventdalen er vi nå 40 år gammel.

Bildet viser Margit dyrland og Dag Lorentzen i gang med å montere kuppelbeskyttere på Kjell Henriksen Observatoriet etter nordlyssesongen.
Bildet viser Margit dyrland og Dag Lorentzen i gang med å montere kuppelbeskyttere på Kjell Henriksen Observatoriet etter nordlyssesongen.
Publisert
Professor i optikk og romfysikk ved Unis, Fred Sigernes, er også leder på Kjell Henriksen observatoriumet.
Professor i optikk og romfysikk ved Unis, Fred Sigernes, er også leder på Kjell Henriksen observatoriumet.

KHO er oppkalt etter vår veileder Professor Kjell Henriksen ved Nordlysobservatoriet i Tromsø som gikk bort alt fortidig i en alder av 56 år i 1996. Han var en mann som ikke var redd for si fra når dommedagsprofetene fikk for stor plass i media. Ikke glem at «Sola e Sjefen!» brukte han å si.

Kjell var en uredd mann og samarbeidet under den kalde krigen både med amerikanere og russere. Spesielt samarbeidet med våre russiske kolleger ved Polar Geofysisk Institutt (PGI) i Barentsburg og i Apatity, Russland, fikk oss studenter opp i en del underlige situasjoner på slutten av den kalde krigen. Alt fra å sitte i daværende Sovjetunionen uten pass på en militærbrakke på Kola, forske og bo sammen med både russere og amerikanere på samme tid på den gamle Nordlysstasjonen i Adventdalen til værfast med amerikanere i Barentsburg. Da måtte Sysselmannen til slutt hente oss med helikopter på søppelfyllinga i Barentsburg. Vi møtte dem iført russiske klær, og Lufttransports helikoptertekniker og pilot Per Roar Pedersen utbrøt: «Ka har du gjort Fred!». Det brydde Kjell seg ingenting om, og fortsatte samarbeidet uforstyrret. Dette har vi videreført til dags dato. Nordlysvarselet vårt «Aurora forecast 3D» som du kan installere på mobiltelefonen din stammer fra dette samarbeidet.

Kjell var ikke snauere enn at han fikk NATO til å sponse en stor vitenskapelig konferanse med russiske deltagere i Tromsø i 1990. På en av konferanseutfluktene måtte vi studentene leke kokk på ei ferge som tok deltagerne ut i havet slik at de fikk fiske torsken selv. Det var en brakenes suksess. Potet, smør og en palle pils gjorde utslaget. Man kommer langt med en kasse øl!

Kjell var ofte her oppe på Svalbard, kledd i lusekofta si, og ingenting var umulig å gjøre verken forskningsmessig eller logistisk. Vi som studenter var ofte her også uten Kjell, og når vi gikk tom for penger ringte vil til Kjell og ba om «mer øl penga». Og det gikk ikke lang tid før vi fikk overført midler fra Lasse Lønnum som da var administrerende sjef for Institutt for Matematiske Realfag (IMR) ved Universitetet i Tromsø med merkelappen «Øl penga til gutta på taket». Ja det var tider det!

Vi er stolt av å være en del av romfartsindustrien og forskninga på Svalbard. Eiscat, Svalsat og KHO er et direkte «spin-off» fra det gamle Nordlysobservatoriet i Tromsø som har en historie det kan skrives bøker om.

Som jubilant vil vi benytte anledningen til å si takk til Longyearbyen. Spesiell takk til Statsbygg. Dere har vært en støttespiller i alle år. Når vi planla KHO var beskjeden fra Statsbygg klar. «Bare overbevis våre kjære politikere så e vi klar til å bygge på dagen». Undertegnede var reine plageånden en stund i media og etter selveste Søndagsrevyen, fikk vi melding fra daværende direktør Lasse Lønnum på UNIS at nå for det være nok! Gleden og sigarføringa var derfor stor da daværende Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet og vår støttespiller seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet Arne Moi, ga oss klarsignal for bygging.

KHO er i dag det største observatoriet i verden for optiske studier av nordlys og nattehimmel- lys. 22 grupper fra 13 land har i dag instrumenter på KHO.

Observatoriet er og har vært en viktig brikke i kartleggingen av fysiske prosesser i den øvre atmosfæren. Ionosfæren – som er et strømførende lag i over 100 km høyde – påvirker både kommunikasjons- og navigasjonssignaler fra satellitter. Med en økende bruk av denne type teknologi – spesielt i nordområdene – er det viktig å forstå hvordan blant annet nordlyset påvirker teknologisk infrastruktur.

Samspillet med satellitter, raketter og radarer er avgjørende for videre utvikling. KHO startet med ett smell i 2008 som hovedkvarter for rakett kampanjen SCIFER 2 som ble skutt ut fra Andøya. Når vi spurte lederen for NASA rakettprosjektet Prof. Paul Kintner fra Cornell Universitet i USA om vi hadde bestått eksamen i å støtte kampanjen, sa han «With flying colors!»

Vi feirer jubileet vårt med å delta på to store rakett kampanjer i desember og gleder oss til å fortsette med studier av noe av det vakreste som finnes ....nordlyset.

›› Fred Sigernes, professor ved Unis og leder av Kjell Henirksen Observatoriet og Dag Lorentzen, professor ved Unis

Powered by Labrador CMS