Lapot - sko av never

«Den mørke polarnatten har senket seg over Svalbard og nordkysten av Bellsund. Det eneste som kan høres er vinden som suser. Landskapet er øde, men ser en godt etter kan det skimtes ei lafta hytte som ligger ved utløpet av Ytterdalselva. Det kommer et svakt lys fra den, og går en nærmere kan en høre stemmene fra fem menn sittende med hvert sitt håndarbeid. De snakker om fangsten dette året og omsetning de skal få for den. Planen er at de skal starte turen sørover når isen slipper taket».

Slik kan en tenke seg hverdagen for pomorene på Svalbard på 1700- og 1800-tallet. De var de første som overvintret og fangstet året igjennom. I tillegg til å være fangstmenn var pomorene ofte flinke håndverkere. Arkeologiske funn viser at de produserte både sko og forskjellige klesplagg her. Dette var varer de tok med tilbake til fastlandet for å selge. Et eksempel på en slik vare er vist i bilde nummer 1. Dette er en 26 centimeter lang og 14 centimeter bred neversko som den russiske arkeologen Vadim Starkov fant i 1980, i restene av ei hytte ved Ytterdalselva i Bellsund. Neverskoen er bra bevart og tyder på godt håndarbeid. Siden det er mangel på never på Svalbard, ble neveren trolig tatt med opp fra fastlandet.

Neversko, eller «lapot/lapti» som den heter på russisk, er et tradisjonelt russisk fottøy. Ordet «lapti» har sin opprinnelse fra ordet «lapa» som betyr «fot». Fram til begynnelsen av 1900-tallet var slike utbredt i russiske landsbyer. En grunn til populariteten var at de var billige å produsere. Mange hadde ikke råd til andre typer sko, og frem til i dag kan fattige mennesker bli omtalt som «lapotniki», som betyr personer som bruker eller selger «lapti». Å lage neverskoene ble ofte omtalt som en så enkel oppgave at russerne har en egen frase på det for berusede mennesker: «lyka ne viazhet», som betyr at en er så full at en ikke en gang klarer å flette never.