Kronikk:

Longyearbyen – et sorteringssamfunn?

Sosialkunnskapsklassen på Longyearbyen skole har dette skoleåret deltatt i Holbergprisen i skolen. Fire ulike grupper har skrevet hver sin forskningsoppgave hvor det overordnede temaet har vært velferdsstaten, med fokus på ulikheter mellom Svalbard og fastlandet.

Fra venstre: Julianne Gundersen, Chawapon Philuek, Liv-Anna Ringheim, Marte Alexandersen, Eline Lorentsen, Varisa Phothisat og Rattikan Khuakkhiao. Ikke til stede da bilde ble tatt: Haakon Løvli og Laila-Rheanna Vidmar.
Publisert

Marte Alexandersen, Julianne Gundersen, Rattikan Khuakkhiao, Eline Lorentsen, Haakon Løvli, Chawapon Philuek, Varisa Phothisat, Liv-Anna Ringheim og Laila-Rheanna Vidmar.

Velferdsstaten er ikke like utbygd på Svalbard som på fastlandet. Mange nyter godt av lav skatt, men på grunn av færre velferdsgoder kan man møte på en del utfordringer. Svalbard er nemlig ikke tilpasset alle. I forskningen så vi på ulike sider av velferdsstaten på Svalbard og ble overrasket over hvor mye som er forskjellig fra fastlandet og som kanskje er nytt for mange. Vi ønsker å gi en stor takk til alle som har bidratt til prosjektene.

Utdanning

Retten til utdanning er for de fleste en selvfølge. Slik er det nødvendigvis ikke på Svalbard. Her gjelder ikke opplæringsloven fullt ut, og vi har sett flere tilfeller hvor dette har hatt store konsekvenser for barn og familier. Derfor ønsket gruppen å se nærmere på dette temaet, og valgte da problemstillingen: “Hva er konsekvenser for barn, unge og familier i Longyearbyen at opplæringsloven ikke gjelder fullt ut på Svalbard?”.

Opplæringsloven kan virke uklar når det gjelder Svalbard. Dette gir rom for ulike tolkninger av loven. Det gjør at forventninger og kommunikasjon mellom familier og Lokalstyre kan bli vanskelig. Noe som kan skape konflikter med tanke på hvilke rettigheter og muligheter man har til utdanning i Longyearbyen.

Barn og unge

En av gruppene valgte problemstillingen: “Fordeler og utfordringer for utenlandske ungdommer i Longyearbyen”. Denne problemstillingen preger hverdagen til de utenlandske ungdommene på Longyearbyen skole. Gjennom intervju fant de blant annet ut at utenlandske ungdommer føler seg trygg fordi Longyearbyen er en liten by. Ungdommene føler at de har friheten til å være seg selv. Derimot er det flere utfordringer som påvirker hverdagen og fremtiden til ungdommene. Tidsbegrenset norskopplæring gjør det vanskelig for å komme seg inn på videregående skole, både på fastlandet og i Longyearbyen. I tillegg trenger utenlandsk ungdom over 18 år å ha arbeid for å være medlem i folketrygden selv om man går på skole.

Pensjonister

I Svalbardmeldingen står det at Svalbard ikke skal være et livsløpssamfunn, og derfor ønsket en av gruppene å fokusere på en liten del av befolkningen her oppe som er pensjonister. Svalbard er et flerkulturelt samfunn, hvor store deler av befolkningen kommer og går hele tiden, men det hender at noen bestemmer seg for å bli pensjonister her oppe

Oppgaven gikk ut på å finne ut hvordan pensjonister egentlig har det her oppe, og hvilken innvirkninger det reduserte velferdstilbudet påvirker deres opphold. Problemstillingen ble derfor: “Hvilken forventninger og erfaringer har norske og utenlandske innbyggere til pensjonisttilværelsen?” Gruppen valgte å bruke kvalitativ metode for å besvare oppgaven best mulig. Etter noen intervjuer kom det tydelig fram hvor mye forskjell det var mellom pensjonistene her og nede på fastlandet, spesielt med tanke på de utenlandske pensjonistene.

Sorteringssamfunn

Bor du i en by på fastlandet hvor alle er velkomne? En by hvor alle barn har rett på skoleplass, og hvor de som sliter får hjelp? Hvis du bor i Longyearbyen, gjør du nemlig ikke det. Samfunnet i Longyearbyen er annerledes, og av de politiske rammene som ligger til grunn for Svalbardlivet kommer det tydelig frem at dette ikke er en plass for alle. Her gjelder ikke opplæringsloven fullt ut, det er ingen eldreomsorg, du har færre rettigheter til norskopplæring og ingen sosialhjelp. Denne oppgaven hadde fokus på hvorvidt Svalbardveteraner anser Longyearbyen som et sorteringssamfunn. Her defineres et sorteringssamfunn som et samfunn hvor individer sorteres bort på bakgrunn av egenskaper. Etter å ha gjennomført fire dybdeintervjuer med informanter med lang fartstid på Svalbard, kom det tydelig frem en enighet om at det er lovverket/rammeverket som sorterer ut ulike grupper mennesker, og ikke Longyearbyens befolkning.

Gjennom årets deltagelse i Holbergprisen i skolen og vår forskning har vi lært mye om forskjellene på velferdsstaten i Longyearbyen og på fastlandet, og hva dette vil si i praksis. Vi har også fått stor erfaring i dybdelæring og det å skape egen lærdom av forskning. Dersom noen skulle ønske å lese mer om de ulike forskningsprosjektene ligger de på biblioteket.

Powered by Labrador CMS