Kronikk:

Nytt system letter forskningshverdagen i Ny-Ålesund

Nå har forskerne i Ny-Ålesund fått tilgang til en felles og nyttig oversikt over forskningsintrumenter og feltområder.

Værstasjonen til Meteorologisk institutt i Ny-Ålesund. Informasjonen i produktlaget Ny-Ålesund Research Objects viser at målingene startet i 1951, og at data leveres til WMO og Eklima.
Værstasjonen til Meteorologisk institutt i Ny-Ålesund. Informasjonen i produktlaget Ny-Ålesund Research Objects viser at målingene startet i 1951, og at data leveres til WMO og Eklima.
Publisert
Det nye produktlaget i Svalbardkartet med informasjon om forskningsinstrumenter, installasjoner og feltområder. Den blå sirkelen viser Meteorologisk Institutts met-stasjon i Ny-Ålesund (som vist i bilde 2).
Det nye produktlaget i Svalbardkartet med informasjon om forskningsinstrumenter, installasjoner og feltområder. Den blå sirkelen viser Meteorologisk Institutts met-stasjon i Ny-Ålesund (som vist i bilde 2).

Se for deg at en atmosfæreforsker fra India kommer til Ny-Ålesund forskningsstasjon for første gang. Hun skal sette opp et nytt radarinstrument for måling av regn, en såkalt regnradar. Men først må hun finne ut hvor hun bør plassere instrumentet og ikke minst hvor hun ikke bør plassere det for å unngå å påvirke andre instrumenter. Videre lurer hun på hvilke støttedata som finnes på stedet og som hun kan benytte seg av.

Men hvor finner hun alt dette?

Etter flere tiår der forskermiljøet i Ny-Ålesund har ønsket seg en felles oversikt over forskningsinstrumenter og områder for feltstudier, er endelig et slikt system realisert og tilgjengelig for alle interesserte i den åpne tematiske kartportalen Svalbardkartet https://svalbardkartet.npolar.no. Nyvinningen har fått produktnavnet «Ny-Ålesund Research Objects».

Systemet er en GIS-database, og virker slik at for hvert objekt som legges inn av forskerne eller andre brukere så blir objektet registrert med eier, kontaktperson, forskningsdisiplin, hva som måles, Research in Svalbard (RiS) prosjektnummer, lenke til datasett, annen spesifikk informasjon og eventuelle vedlegg (som bilde). Systemet inkluderer også en nyutviklet redigeringsside der eierne av objektene selv kan vedlikeholde informasjon om sine instrumenter og installasjoner.

Atmosfæreforskeren fra India, og alle andre som arbeider i Ny-Ålesund, kan fremover benytte seg av systemet som inneholder informasjon om nesten 600 forskningsinstrumenter, installasjoner og feltområder fra alle institusjonene som er til stede i Ny-Ålesund.

Her kan brukerne finne ut at Meteorologisk institutt har en værstasjon i Ny-Ålesund, og at det tre ganger i døgnet manuelt måles skyer, sikt og vær, og hvor historiske data er tilgjengelig. Nye forskere til Ny-Ålesund trenger dermed ikke selv å etablere en met-stasjon, men heller benytte seg av andres data. Videre kan man se hvilke sensitive instrumenter som befinner seg i nærheten av ønskede plassering av nytt instrument, og søke om å plassere f.eks regnradaren slik at den ikke påvirker andres målinger.

«Ny-Ålesund Research Objects» er et direkte resultat av Polarinstituttets nye rolle i Ny-Ålesund der økt koordinering og samarbeid mellom institusjonene som holder til her er et priortiert arbeid. Kings Bay og NySMAC (Ny-Ålesund Science Managers Committee) har sammen med Polarinstituttet bidratt med å utvikle systemet.

Systemet ble lansert på møte i regi av NySMAC i mars, og høstet ros fra et samlet forskningsmiljø.

Polarinstituttet jobber nå videre på systemsiden med å få på plass bedre filter og søk-funksjoner, samtidig som hele forskermiljøet jobber sammen med å fylle databasen med ytterligere informasjon og flere forskningsobjekter. Per nå inneholder GIS-databasen bare informasjon om objektene i og rundt Ny-Ålesund forskningsstasjon, men systemet deler også data med Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS).

«Ny-Ålesund Research Objects» bidrar til gjenbruk av instrumenter som allerede er plassert i området, i tillegg til at brukerne gis oversikt over tilgjengelig utstyr og egnede feltområder, og vi håper og tror systemet fremover vil berike forskningen i og rundt Ny-Ålesund.

Av seniorrådgiver Christina A. Pedersen, senioringeniør Are Bjørdal og forskningskoordinator Vera Sklet, Norsk Polarinstitutt

Powered by Labrador CMS