Kronikk:

Svalbard i sentrum for et gigantisk rakettprosjekt

I et forskningsprosjekt ønsker Unis og UiO, ved Jøran Moen, å finne svar på en rekke spørsmål knyttet til energitransporten i gjennom den polare atmosfæren.

Den norske ICI-5 raketten som skal skytes opp fra Ny-Ålesund i desember 2019. 12 døtre slippes ut for å måle på turbulens i nordlyset.
Den norske ICI-5 raketten som skal skytes opp fra Ny-Ålesund i desember 2019. 12 døtre slippes ut for å måle på turbulens i nordlyset.
Publisert
«Cusp» er en åpning i jordas magnetfelt hvor energi og partikler far solvinden trenger ned til jordatmosfæren. Hver formiddag ligger Svalbard rett under cuspen. Forskerne omtaler dagnordlyset som «cusp»-nordlys.
«Cusp» er en åpning i jordas magnetfelt hvor energi og partikler far solvinden trenger ned til jordatmosfæren. Hver formiddag ligger Svalbard rett under cuspen. Forskerne omtaler dagnordlyset som «cusp»-nordlys.

GCI-cusp:

«Grand Challenge Initiative – Cusp» (GCI-Cusp) er et gigantisk rakettprosjekt med tolv raketter. Initiativet ble tatt av Universitetet i Oslo og Andøya Space Center. Tidligere praksis har vært at vi har skutt opp en og en rakett. Dette har ikke gitt nok informasjon til å lukke førti års gamle problemstillinger.

Vår strategi er å kombinere flere raketter i et observasjonssystem, dele data og engasjere så mange forskere som mulig. USA bidrar med hele ti raketter, Norge og Japan med en hver. Rakettene skytes opp fra både Andøya og Svalbard vinteren 2018/19 og 2019/2020.

Hva er Cusp?

«Cusp» (‘køsp’) er en trakt i jordas magnetfelt hvor solvinden kobler seg til jordas atmosfære. Det er en «cusp» på den nordlige halvkule og en «cusp» på sydlige halvkule (bilde). Solvinden er en gass av elektrisk ladde partikler som også trekker med seg magnetfelt fra sola. Når solvinden støter på jordas magnetfelt kobler den seg opp og overfører store mengder energi til jordas atmosfære. De elektriske partiklene i solvinden produserer nordlys når de kolliderer med luftgassene. Temperaturøkninger på flere tusen grader celsius er vanlig rundt nordlyset, i høyder over 200 km. På den nordlige halvkule ligger Svalbard under «cuspen» omtrent 4 timer hver dag, mellom 08-12 lokal tid. Gjennom polarnatten, i desember og januar, manifesterer «cuspen» seg i dagnordlyset.

Hvorfor Norge og Svalbard?

«Location – location – location». Svalbard er verdens observasjonsplattform for dagnordlys. Derfor er det gjort store investeringer i EISCAT Svalbard Radar, Kjell Henriksen Observatoriet, og Svalrak i Ny-Ålesund (Svalrak). Romforskning er et av få fagområder hvor Norge kan trekke veksler på gunstig beliggenhet. Derfor har det blitt investert mye over lang tid, og Norge kan koordinere store internasjonale prosjekter.

Forskningsspørsmål:

Vi ønsker å finne svar på en rekke spørsmål knyttet til energitranporten i gjennom den polare atmosfæren

i) Utforske dynamiske variasjoner i koblingen til solvinden.

ii) Forstå prosessene bak utgassing av oksygen, ut i verdensrommet

iii) Bølge-partikkel akselerasjon i jordas magnetfelt

iv) Pionerstudier av turbulens i nordlyset.

Dette er fundamentale problemstillinger som er viktig for å forstå hvordan planetære atmosfærer påvirkes av solvinden, ikke bare jorda. Forskningen er også av praktisk nytte for å utvikle romværvarsel. For eksempel er kunnskapen vi er på jakt etter helt nødvendig for å kunne varsle forstyrrelser på GPS satellittsignal i nordområdene.

SIOS- Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System:

Den norske raketten ICI-5 er finansiert gjennom Norsk Romsenter og Forskningsrådet, som en del av det nasjonale infrastrukturprosjektet SIOS InfraNor. Den skal slippe ut 12 små døtre for å måle på turbulensstrukturer i Nordlyset (bilde) i høydeområdet 200-400 km over bakken. 6. april, 2017 signerte UiO, SIOS, JAXA og NASA en avtale om at GCI-Cusp skal deles data gjennom SIOS databasesystem. Denne databasen vil bidra til at den internasjonale forskningsinteressen for Svalbard og vi kan høste enda mere kunnskap ut av investeringene.

Den norske ICI-5 raketten som skal skytes opp fra Ny-Ålesund i Desember 2019. 12 døtre slippes ut for å måle på turbulens i nordlyset. (Trond Abrahamsen, Andøya Space Center)

Status:

Før jul skjøt NASA opp fire raketter, VISIONS-2 fra Ny-Ålesund 7. desember og og TRICE-2 fra Andøya over Svalbard 8. desember. CAPER-2 ble skutt 4. januar. Studentraketten G-CHASER, forsknings- og teknologirakett, klargjøres nå for oppskyting fra Andøya. Alle rakettene så langt har vært vellykket og truffet det nordlyset vi har siktet på. Dette takket være laginnsats fra universitetene i Bergen, Oslo og UNIS, som er spesialister på å forutsi optimalt skytetidspunkt, slik at rakettene vil fly gjennom aktivt nordlys. Analyse av VISIONS-2 dataene har allerede startet og vi planlegger å legge de første dataene inn i SIOS database i juni.

Powered by Labrador CMS