Svalsat:

– Blir ikke arbeidsledige

De ferske systemingeniørene Frida Vestnes (26) og Henning Schei (25) synes romteknologi er gøy.

Publisert

Staben til Svalsat består av driftsingeniører og systemingeniører. Driftsingeniørene går døgnvakter for å holde styr på all aktivitet fra operasjonsrommet.

Systemingeniørene utgjør den tekniske avdelingen. De er eksperter på systemer og antenner, og jobber stort sett dagvakter.

Frida Vestnes fra Sunnmøre og Henning Schei fra Trondheim begynte som systemingeniører ved Svalsat i fjor sommer.

Les også: – Kunne fylt turistbusser daglig

I dag er de ute i snøen og legger fiber til en ny antenne.

– Vi blir ikke arbeidsledige med det første, sier Vestnes, som stortrives i jobben.

– Det er veldig spennende og utrolig mye å sette seg inn i. Romteknologi er gøy, sier systemingeniøren.

De minste parabolantennene er to meter i diameter, de største 13. Vestnes og Schei tar oss med til SG24 for å vise oss hvordan det ser ut inni radomen, den hvite kulen som ligner en stor golfball. Radomen er et skall som beskytter antennen.

Inni radomen finner man en stor parabolantenne som beveger seg i alle retninger og følger satellittene. Antennen styres fra operasjonsrommet.

– Ved et pass, vil antennen stille seg inn og følge satellittens bane, forteller Schei.

Les også: Mer lagring, mindre plass

Nå går passet fra nord til sør. Den store antennen stilles inn mot nord og følger satellitten.

Etter en liten stund begynner data som er tatt opp om bord i satellitten å sendes ned til antennen på Svalsat.

Se flere bilder i bildekarusellen øverst i saken!

Den mottar signalene, og systemene på Svalbard dekrypterer dem og sørger for at de blir gjort om til datapakker for kunden.

Ingeniørene på operasjonsrommet vet nøyaktig når satellitten kommer og i hvilken retning den kommer fra.

Powered by Labrador CMS