Bankprosjekt om Svalbard:

Pengesedlene går til skjermen

Svalbard-pengene får nytt liv på nett når Sparebank1 skal lære folk om kryptovaluta.

FRA MONTER TIL SKJERM: Direktør for samfunnskontakt i SpareBank1, Morten Søberg (t.h.) og daglig leder Nikolai Gobel i Kaupang Krypto i Galleri Svalbards utstilling av Svalbard-penger.
FRA MONTER TIL SKJERM: Direktør for samfunnskontakt i SpareBank1, Morten Søberg (t.h.) og daglig leder Nikolai Gobel i Kaupang Krypto i Galleri Svalbards utstilling av Svalbard-penger.
Publisert

Som nysgjerrig statssekretær i Finansdepartementet lærte Morten Søberg om Svalbards spesielle penge-historie under et besøk hos Sparebank1 Nord-Norge i Longyearbyen. Nå, noen år senere, som direktør for samfunnskontakt i SpareBank1, gir han de gamle Svalbard-sedlene nytt liv. Det skal skje digitalt, på ei nettside hvor folk kan lære om Svalbard. Og penger.

Nettsida blir lansert med et eget arrangement i Longyearbyen senere i høst.

SVALBARD-HISTORIE: Mektig natur skal ønske velkommen til nettsida hvor Sparebank1 bruker øygruppas penge-historie til å belyse penger som fenomen -og demonstrerer kryptovaluta.
SVALBARD-HISTORIE: Mektig natur skal ønske velkommen til nettsida hvor Sparebank1 bruker øygruppas penge-historie til å belyse penger som fenomen -og demonstrerer kryptovaluta.

Arbeidsavhengig

Gjennom årene har amerikanske, britiske, norske, sovjetiske og svenske gruveselskap utgitt pengesedler på Svalbard, og i det sovjetiske tilfellet; også mynter. Historien skal fortelles kapittelvis, rikt illustrert på nettsiden.

Tekst og bilder, men også kunst og såkalte podcaster, belyser Svalbards mangfoldige historie. Det er også en innføring i penger som fenomen. Om hvordan penger er uløselig knyttet til arbeid og tillit. Prosjektet peker også mot framtidas digitale penger, såkalt kryptovaluta og blokkjede-teknologi.

– Vi vil formidle kunnskap om hvordan fenomenet penger endrer seg gjennom tida, men at koblingen til arbeid og produksjon hele tiden er grunnleggende, sier Søberg.

Prosjektet er i samarbeid med kryptovaluta-selskapet Kaupang Krypto og bergensfirmaet Haltenbanken som står for designet.

SVENSK: 50 øre-seddel fra Svea.
SVENSK: 50 øre-seddel fra Svea.

Kull blir kryptosedler

På nettsida om Svalbard og penger blir det mulig å «utvinne» kull digitalt, som gjestene kan bruke for å generere digitale versjonaer av norske og sovjetiske Svalbard-sedler. Disse sedlene er laget med blokkjedeteknologi og denne «pengeproduksjonen» krever at brukerne skaffer seg kryptovalutaen Ether.

– Det llustrerer godt hvordan kryptovaluta blir til, og lærer folk om at den typen penger også krever arbeid; «mining» og «proof of work», mener Søberg.

– Når vil det bli vanlig å bruke kryptovaluta?

– Fremtiden er alltid uviss. Det eneste vi vet, er at vi alltid vil ha et behov for penger. Mer og mer er penger knyttet til teknologi og energi, og for mange arter penger seg i økende grad som tall, siffer, tallkombinasjoner på skjermer. Det spennende med Svalbard-historien er påminningen om at penger til sjuende og sist er tuftet på arbeid; «storkna mannesveitte» for å si det med Vinje, svarer han.

RUSSISK: Fem rubel-seddel fra Trust Arktikugol.
RUSSISK: Fem rubel-seddel fra Trust Arktikugol.

Pengeprat

Den mest kjente kryptovalutaen heter bitcoin. Sparebank1-prosjektet bruker Ethereum, som skal være verdens nest største innen denne typen penger.

Lydopptakene på nettsida er med blant andre forfatter Kjartan Fløgstad, sentralbanksjef Øystein Olsen og Anita Johansen, leder i Norsk arbeidsmandsforbund.

– I tillegg er Norges bank en uformell samarbeidspartner i prosjektet ved at de har stilt sitt seddelarkiv til rådighet for oss. Det inkluderer også en del sedler som ikke er utstilt på Galleri Svalbard, forteller Søberg.

BETALINGSMERKE: Kroneseddel fra Store Norske.
BETALINGSMERKE: Kroneseddel fra Store Norske.
Powered by Labrador CMS