Regjeringsskiftet betyr lite, bortsett fra. . .

Det blir regjeringsskifte og Jonas Gahr Støre blir statsminister. Om det blir i regjering med Sp og SV er foreløpig uklart, alt avhengig om de to kamphanene SV og Senterpartiet finner noe som helst å være enige i. Mest sannsynlig blir det en regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet der de må søke støtte fra partiene på venstresiden, SV, Rødt og MDG. Sistnevnte fikk et skuffende valgresultat og havnet under sperregrensen. Hva som skjedde i den siste delen av valgkampen får være opp til de politiske analytikerne å finne ut av, men lenge så klima- og miljøpolitikk ut til å bli en av de viktigste sakene ved dette valget.

Det ble det ikke, selv om SV gjorde et godt valg og fører en aktiv miljøpolitikk.

Om et regjeringsskifte vil få noe å si for folk og livet på Svalbard, er tvilsomt. Norsk Svalbard-politikk ligger landfast og virker å være vanskelig å rokke ved. Mest sannsynlig vil vi ikke merke noe, men noen forandringer kan skje. De siste åtte årene har Solberg-regjeringen ført en fastere politikk både når det gjelder sikkerhetsspørsmål, forholdet til Russland og håndteringen av fiskerispørsmål i farvannet rundt Svalbard. Norges nye statsminister har alltid hatt et godt forhold til våre naboer i øst, men Krim-problematikken vil nok også i en tid framover hindre tøvær med vår nabo i øst. Russlands minkende interesse for Svalbard gjør også at det sikkerhetspolitiske problemet får en litt blekere farge. Vi må også vite at Russland har bygd opp en stor militærbase på Franz Josefs land og at de i tillegg har verdens lengste kystlinje mot Arktis. Hvorfor skulle Svalbard egentlig være så interessant for dem når de har en illsint terrier som vokter Svalbard-traktaten?

Da Svalbardposten stilte fire spørsmål angående saker som er viktige for befolkningen her, fikk vi svar som kan gi oss en viss pekepinn på hva vi har i vente. To av spørsmålene handlet om hvordan opplæringen skal foregå ved Longyearbyen skole, der det er foreslått å begrense støtten til barn med særskilte behov. Arbeiderpartiet hadde ikke behandlet saken, mens Senterpartiet ikke svarte. MDG, SV og Rødt er krystallklare i sine tilbakemeldinger: Alle barn skal ha samme rett til opplæring uansett om de bor på Svalbard.

Det andre spørsmålet som har vært hyppig diskutert i Longyearbyen er forslaget om å ta stemmeretten og muligheten til å delta i lokalpolitikken fra dem uten norsk pass, med mindre vedkommende har tre års botid i en kommune på fastlandet. Også her svarer AP at de ikke har behandlet saken, mens Senterpartiet ikke svarte. Men ut fra et leserinnlegg i denne avisen sier stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik (SP) at partiet er klare på at den norske befolkningen skal styrkes, men noe tydelig svar får vi ikke. MDG, Rødt og SV er tydelige, de vil opprettholde stemmeretten.

Men med et sterkt Senterpartiet i maktens sentrum kan det være mulig at de strenge miljøreglene for Svalbard ikke blir tolket så rigid som det har vært gjort i de seinere årene. Gjelsvik skriver at: «(...) at Høgre-regjeringa fører ein rigid vernepolitikk som ikkje i tilstrekkeleg grad tek omsyn til lokale sitt behov for å ivareta fritidsinteresser, tradisjonar og livsutfalding. Vi vil at folk skal ha gode liv på Svalbard. Vi aksepterer ikkje at Oslo-makta køyrer over lokalbefolkinga.»