Leder:

Kirkens rolle

Det er ikke til å stikke under stol at det er noen som har utmerket seg mer enn andre, i året som gikk.

Sokneprest Leif Magne Helgesen under en gudstjeneste i Svalbard kirke.
Publisert

Sogneprest Leif Magne Helgesen ble Årets svalbardianer 2015. Avgjørelsen er tatt av våre lesere, og henger høyt nettopp fordi Svalbardpostens lesere både har plukket ut kandidater og stemt dem fram. I år som i fjor var det mange gode kandidater, men det er ikke til å stikke under stol at det er noen som har utmerket seg mer enn andre i året som gikk.

Prisen Årets svalbardianer går til foreninger eller enkeltpersoner som har utmerket seg det siste året og gjort en ekstra innsats for svalbardsamfunnet eller for å sette Svalbard på dagsorden. Helgesen har vist et engasjement uten sidestykke som en samlende faktor og som uredd person i den offentlige debatten. «Når liv er truet, da skal kirken si i fra», sier hovedpersonen om innsatsen sin ved Vestbredden, hvor han har tilbrakt to perioder som utsending i det internasjonale kirkesamfunnets tjeneste. Det har vakt reaksjoner, både positive og negative, når han har oppfordret til boikott av varer som svar på okkupasjonen på Vestbredden. Og det har vært stilt spørsmål om kirken bør drive politikk. Svaret på det er at kirken må ha et klart syn på uro og urett i verden for å oppfylle sitt mandat om å kjempe for kjærlighet og likeverd.

"Det må ha vært en tung og ensom
oppgave, og jeg tror mange av våre
lesere har reflektert over det samme"

Eirik Palm, redaktør

Kirken har fremdeles et godt stykke å gå, men det er slike røster som skaper friksjon og på sikt dermed sørger for framdrift. Denne røsten, en av landets sterkeste, har sin talerstol på Svalbard. Han er også tungt engasjert i den etiske siden ved klimaendringene. Det er selvsagt disse sidene som gjorde at han ble foreslått som kandidat, men det fatale snøskredet 19. desember viste med tydelighet hvilken rolle Svalbard kirke og soknepresten har i lokalsamfunnet og på Svalbard. Kirken har gjennom hele prosessen vært et samlingssted for folk i Longyearbyen etter at to mennesker mistet livet og elleve hus ble knust. Prestens rolle er å være omsorgsperson og en slags foresatt i en periode som har vært tung for svært mange, og en talsperson for samfunnet.

Det må ha vært en tung og ensom oppgave, og jeg tror mange av våre lesere har reflektert over det samme. Det er derfor en høyst fortjent prisvinner vi om noen uker har gleden av å se motta et maleri som bevis på hederen. Det er også verdt å merke seg at det er en kirke som trekker folk, også i det daglige. Kanskje er svaret at Svalbard har en kirke som har funnet sin rolle, gjennom raushet og omtanke, samtidig som den utfordrer.

Powered by Labrador CMS