Ukens leder:
Et statsministerbesøk er med på å befeste Norges maktposisjon
Denne uken besøker statsminister Erna Solberg og landbruksminister Olaug Bollestad Longyearbyen.
Anledningen er frødeponering i frøhvelvet, den største siden åpningen i 2008. Representanter fra 36 genbanker fra alle kontinent deltar med innsetting av frø i hvelvet. Rundt 40 pressefolk er i byen for å dokumentere begivenheten. Et stort oppbud av sikkerhetsfolk og politi er også godt synlige.
Det er seks år siden statsminister Erna Solberg sist besøkte Longyearbyen. I november 2014 hadde hun blant annet møter med Store Norske om synkende kullpriser og fallende lønnsomhet i kullnæringen. Mye har skjedd med samfunnet siden den gang. Om kort tid stenges Sveagruva for godt, og en epoke med kulldrift er definitivt over.
Klimaendringene har også satt sitt preg på Longyearbyen de siste årene. Skredet i 2015 forandret byen da elleve hus ble tatt og to mennesker mistet livet. Et nytt skred i 2017 ødela flere hus litt lenger sør. Et omfattende sikringsarbeid i Lia er godt synlig for alle. Rivingsarbeidet pågår fremdeles (se sak side 12 og 13) og mye sikringsarbeid og gjenoppbygging gjenstår.
Det verdensberømte frøhvelvet ble også rammet av klimaendringer. Inngangstunnelen tok inn vann fordi permafrosten ikke reetablerte seg slik det var forventet. En ny adkomsttunnel til nesten 200 millioner kroner ble bygget opp på nytt og stod ferdig i høst.
Svalbardsamfunnet koster regjeringen rundt en milliard kroner i året, og det blir ikke mindre i framtiden. Svalbard er et viktig vindu utad og det pleies jevnlig med ministerbesøk både fra inn- og utland. Tidligere denne måneden ble 100-årsdagen for signering av Svalbardtraktaten markert av flere, også av de lokale myndighetene. I kjølvannet av markeringen har det kommet flere meldinger fra det russiske utenriksdepartementet som ønsker møter med Norge om det de mener er forskjellsbehandling og brudd på traktaten. Norge ønsker ikke å gå i dialog med Russland om dette temaet.
Regjeringen har den siste tiden varslet en rekke innstramminger med Svalbardmiljøloven og en rekke andre lover og regelverk i hånd. Dette kan få store konsekvenser for etablert næringsliv og samfunnet ellers. Samtidig synker norskandelen.
Staten jobber aktivt med å møte de utfordringene som et stadig økende besøkstall gir øygruppen. Spesielt frykter de konsekvensene av utvikling i reiselivsaktiviteten på Svalbard sett opp mot de overordnede miljømålene i svalbardpolitikken.
Et statsministerbesøk og et stort internasjonalt presseoppbud er med på å befeste maktposisjonen Norge har på Svalbard og i Arktis. Det skal ikke herske noen tvil om hvem som regjerer her.
