Hvem er vi?

«Skal vi fortsette å kjøre på?»

Journalist Line Nagell Ylvisåker.
Journalist Line Nagell Ylvisåker.
Publisert

«Et av verdens største områder med uberørt natur venter på deg på 78 grader nord.» står det øverst på nettsidene til Visit Svalbard.Det er Hiorthfjellet, grønn tundra med blomster som strekker seg mot sola. Topper, breer, daler og en flokk med kvitfisk som kommer inn fjorden. Vi har gode turoperatører med stolthet som vil levere kvalitet. Gründere som lager verdens nordligste øl og sjokolade, fantastiske restauranter, et stolt gruveselskap som gir oss kultur og sjel.

Men noen dager, som tirsdag denne uka, går tusenvis av turister fra Bykaia og inn i vår lille by. Tirsdag stilte de seg opp og fotograferte julenissepostkassen og trasket videre. Det var kø langs veien. Kø i kafeene. Kø på posten. Kø på toalettene. Svart røyk fra cruisebåtpipa. Hva ser de turistene som kommer på besøk, hvilken opplevelse sitter de igjen med?

Og hva med dem som har kommet med fly, bor på hotell og har betalt flere titalls tusen for å oppleve den uberørte naturen her på 78 grader nord. Hvilken opplevelse sitter de igjen med etter å ha gått gjennom Longyearbyens gater denne tirsdagen?

Byen har snart seks hoteller, et av dem skal bygges ut og to tomter til er satt av til nye hoteller. Mary-Ann har sin rigg i Sjøområdet og det ligger to gjestehus i Nybyen og en lodge i sentrum. Noen har jammen turistovernatting i Sjøområdet også. Slik det er nå, kan tallet på turister vokse inn i himmelen, og all økning blir sett på med jubel. Turister er arbeidsplasser og penger.

På vinteren durer lange, rødprikkete slanger innover dalen. Flere titalls skutere på rekke og rad. Hundespann løper i beina på hverandre innover dalene. Hvilken opplevelse sitter turistene igjen med etterpå? Er Longyearbyen stor nok til at alle får den spektakulære opplevelsen av uberørt natur?

Vi er kommet til et veiskille. Skal vi fortsette å kjøre på? Kanskje noen vil tilby sightseeing med sjørøverskip eller vikingskip i havna, og som det ser ut til nå, får vi en sherpasti til Varden som ingen stiller spørsmål ved. Eller skal vi gjøre som flere andre nasjonalparker og sårbare områder, sette et tak på hvor mange turister som kan besøke oss i måneden, i året? Skal vi øke kvaliteten på det turistene får oppleve her, gjøre det mer eksklusivt og verdt å betale for?

Hvor er sjelen og identiteten vår om ti år?

Powered by Labrador CMS