Skulle hatt rigg med boliger

Like sikkert som at jula snart kommer starter evakueringene i Lia. Vinterens første evakuering ble iverksatt torsdag 29. november. I løpet av maks to timer måtte de berørte flytte ut av hjemmene sine. Litt over 20 familier måtte pakke koffertene og flytte ut denne gangen, det er tross alt et stort antall i en liten by.

Mens andre gleder seg over at snøen legger seg, det blir lysere, og til og med skuterføre for de aller ivrigste, så er det mest bekymring og uro blant de som bor i de øverste rekkene i Lia når snøen laver ned og det blåser opp. Nok en vinter må de basere seg på å forlate hjemmene sine, hele vintersesongen eller deler av den.

Frustrasjonen er naturlig nok stor. Flere reagerte på at de fikk altfor kort varslingstid og at de selv måtte oppsøke informasjon om evakuering. Det er ikke alle som er på facebook eller som leser nytt på Longyearbyen lokalstyre (LL) sine nettsider. Spesielt ikke når det skjer midt på dagen mens folk er på jobb.

Når vi nå går inn i den tredje vinteren der vi vet det blir evakueringer må det forventes at de som bor utsatt til får varsling i god tid før selve evakueringen. Longyearbyen lokalstyre bør skaffe seg en oversikt over hvem det gjelder og komme med informasjon allerede når de vet det blir vurdert en evakuering. Alt som er mulig å gjøre for å redusere belastningen for de familiene det gjelder må iverksettes.

Alle har visst at det kom til å bli evakueringer også denne vinteren. Hvorfor er det da ikke lagt en bedre plan med midlertidige boliger? Når det settes opp en brakkerigg for tilreisende arbeidsfolk kunne det også vært satt opp midlertidige evakueringsboliger. Da var det mulig å ha sin faste midlertidige bolig gjennom vinteren, forberede flyttingen i god tid og bare ta med seg det aller nødvendigste når evakueringen ble iverksatt.

Denne uken ble også planene for videre sikring av Lia og Vannledningsdalen presentert. Saken skal endelig behandles i kommende lokalstyremøte den 10. desember. Et stort og kostbart arbeid må gjøres før hele området er sikret. Å bo i et trygt hjem er ikke lenger en selvfølge i Longyearbyen. Boligmangelen gjør at flere fremdeles må bo i skredutsatt område.

De som eier egen bolig får heller ikke erstatning eller økonomisk bistand til å finne andre løsninger. Så lenge naturskadeloven ikke gjelder må staten ta et større ansvar for de som har kommet i en helt uholdbar situasjon og finne løsninger med økonomisk kompensasjon sammen med lokale myndigheter.

Sysselmannen og LL må sammen se om det er mulig å forbedre varslingsrutinene og finne de beste løsningene inntil permanent sikring er på plass.

Det viktigste er uansett at sikkerheten står i høysetet og at vi ikke får en ny skredhendelse.