Hvor grønn er grønn kraft?

Vi må helt klarte finne noe som erstatter dagens fossile drivstoff, men det som fremstilles som verdens frelse i dag er ikke brukbart i det hele tatt, skriver innsenderen.

KRITISK: Verken vind- eller solkraft er egnet til å overta som energikilder ved Energiverket i Longyearbyen, mener forfatteren bak dette innlegget.
Publisert

Jeg ser at det er voldsomt i vinden for tiden med grønn kraft, uten at noen har redegjort for driftsikkerhet og ikke minst kostnader ved denne satsingen.

For ikke å snakke om de miljømessige konsekvenser av vindkraften. Det skal bygges veier og fundamenteres, og på grunn av beskjeden effekt vil det beslaglegge store områder, så her må vi til med «avverning». Et vindkraftverk som rent teoretisk skal produsere ca 50 MW (noe det nesten aldri gjør) krever 12 kvadratkilometer areal. Et vindkraftverk har en beregnet levetid på ca 20 år, og leverer full effekt omtrent 7 til 10 prosent av tiden, propellene eller vingene som de også kalles har en levetid på ca 6 -7 år og er et ekte oljeprodukt som ikke kan resirkuleres og må følgelig graves ned. USA deponerte siste år 135.000 tonn vindmøllevinger.

Vingene kasseres på grunn av slitasje, det som er slitt vekk havner i naturen som mikroplast.

Mastene er av stål, noe som krever kull i produksjonen, bra for Store Norskes økonomi.

Så har vi problemet med massedrapet på fugler som går opp i tusener. I tillegg kommer problemet med insekter som også drepes, det kommer i enkelte områder opp i tusenvis av tonn og får konsekvenser for bestøvningen av plantene.

Hvis jeg skyter en havørn blir det bot og sannsynligvis fengsel for miljøkriminalitet. Hvis samme havørn derimot blir drept av vindmøllevinger er det et miljøtiltak. Alt dette i et land der det betraktes som en forbrytelse å kjøre med gummibelte på snøen.

Til slutt kommer vi fram til det som det åpenbart ikke er politisk korrekt å snakke om, men bør diskuteres når utgangspunktet var miljø. I energidebatten brukes uttrykket EROEI - Energy Return On Energy Invested- med andre ord hvor mye energi får vi ut i forhold til det som går med til utbyggingen og driften?

For vindkraftens del er det sannsynligvis negativ avkastning fordi den ikke er i stand til å finansiere egen utbygging og drift

Vindkraft krever støtte til utbygging, støtte til drift, linjenettet må bygges ut til det som er maks kapasitet noe som oppnås ca 7 til 10 prosent av tiden.

Strømkunder må betale for opprustningen av nettet til å ta toppeffekten, som egentlig er bortkastet hvis du ser rasjonelt på det. Jeg er villig til å vedde ganske mye på at var det ikke for de generøse tilskuddene og avgiftsfritakene ble det ikke bygd ett eneste vindkraftverk i Norge.

Provinsen Ontario i Canada er et godt eksempel, de har satset tungt på vindkraftverk, det har ført til landets høyeste strømpriser, og industrien flytter ut, andre provinser og stater i USA bruker den høye strømprisen til å få industrien til seg.

Så kommer vi til det som åpenbart er Klimakirkens yndling, solcellepanel. Et solcellepanel inneholder 300 ganger mer giftig avfall per energienhet enn kjernekraft. Med dagens teknologi er det heller ikke mulig å gjenvinne de materialer som brukes i panelene. Nå er de i ferd med å avvikle hele vindkraft drømmen på grunn av høye kostnader ustabil forsyning og økende motstand hos befolkningen både med kostnader og ubehaget med å ha den grønne frelse som nabo.

Det skal bli vanskelig å motbevise at den grønne kraften minner mer om miljøkriminalitet enn noe annet.

På grunn av vindkraftens ustabilitet må vi uansett ha et kraftverk som stabiliserer strømforsyningen og leverer full effekt når det ikke blåser nok eller ikke i det hele tatt.

På Svalbard kommer i tillegg behovet for oppvarming som det ikke er redegjort for.

Vi må helt klarte finne noe som erstatter dagens fossile drivstoff, men det som fremstilles som verdens frelse i dag er ikke brukbart i det hele tatt.

Det må utvikles ny teknologi for å erstatte de energikilder vi bruker i dag, men tolv grader fra Nordpolen er ikke rette sted å begynne. Her bør vi satse på det som har fungert i hundre år inntil det nye er på plass.

Kull og naturgass er de energibærerne det er mest av, olje blir nok i framtiden

Hvis det er behov kan jeg gjerne oppgi kilder og forskningsrapporter.

Forøvrig har jeg konferert med de som hadde ansvaret for forsyningen av kull til kraftstasjonen da SNSK hadde driften. Prosessen starter allerede ved gruveåpnipngen der Bradfordtrommelen skal sortere til korrekt siktekurve og det blandes inn knust stein for at kjelene skal få rett «diett». I den tiden var det heller ikke de problemene som er med kjelene i dag.

Dette forsterker bare argumentet for at vi er best tjent med at kraftverket legges til SN, slik at ansvaret for forsyningslinjen og driften blir samlet i en industribedrift.

Da får LL tid til å konsentrere oppmerksomheten om barnehager, skole og de andre myke verdier som hører hjemme i en kommunal organisasjon.

Powered by Labrador CMS