Snitt, snapp, snute, vi er ikke ute

SNSG offentliggjorde sin plan med driftsstansen i Lunckefjell som vil føre til en kraftig nedbemanning i Svea, og som vil ha ringvirkninger i lokalsamfunnet i Longyearbyen. De som mister jobben er gode venner; det er han eller hun du møter på butikken, det er naboen din, det kan være de du trener med i Svalbardhallen, eller personen du sitter ved siden av på KB. At de mister jobben er ikke bare tragisk for den enkelte, det er tragisk og trist for hele lokalsamfunnet. Barn som ser at sine beste venner må flytte ned fordi mor eller far ikke har jobb lenger, ildsjeler i lokalsamfunnet som ikke lenger har mulighet til å bidra i lokalsamfunnet fordi SNSG skal nedbemannes.

Skal vi bare sitte stille og se på at det skjer? Skal vi bare ta det enkle valget å si at de får skylde seg sjøl og dessuten er kulldrift politisk upopulært, og dårlig symbolpolitikk? Jeg syns ikke vi skal det, i fare for å bruke «billig Ap-retorikk». Men det er nå vi skal stå på barrikadene og kjempe med de som kan miste jobben, det er nå vi som lokalpolitikere skal trå støttende til og gjøre det vi kan for å berge det som berges kan av arbeidsplasser. Ikke fordi vi har et ønske om å være politisk ukorrekt, og er «kullforkjempere», men fordi vi vil så gjerne ha SNSG ansatte med oss videre.

Så kan jo selvfølgelig våre politiske motstandere si at vi i Svalbard Høyre ikke har noe med hvordan SNSG driver sin bedrift, eller hvilken avgjørelse eierne kommer med. Kan så være at de har rett, men vi som lokalpolitiker kan ikke sitt stille når 1/3 eller mer av arbeidsplassene her står i fare for å ryke. Det har vi ikke råd til, og det vil vi ikke.

Og før du veiver med det grønne kortet og forteller meg hvor stor og farlig «kullforkjemper» jeg er og hva kull gjør for verden, husk dette; kull brukes til mer en bare energiproduksjon, vi trenger kull til all stålproduksjon og PCI, til og med til de mye omtalte vindmøllene. Ikke bare trengs det kull, men kull av ren kvalitet, akkurat den typen du finner under Svalbards permafrost, og her er jeg sikker på at det ligger en fremtid for gruvesamfunnet på Svalbard.

Vi i Svalbard Høyre klarer ikke å sitte stille å se på at du i SNSG mister jobben din, jeg beklager så mye til våre politiske motstandere og venner, men vi er nødt til å gjøre noe, vi kan diskutere næringsutvikling og omstilling, det er for all del viktig, men nå må det handles. Og det er derfor vi i Svalbard Høyre har bedt NFD om å ta samfunnsøkonomiske hensyn, ikke bare se på det bedriftsøkonomiske aspektet ved en driftsstans i Lunckefjell. Nå er det sikkert flere som får fredagskaffen i vrangstrupen, når en markedsliberal Høyrepolitiker setter samfunnsøkonomi fremfor bedriftsøkonomi, men det får så være. Uansett om det er å «snakke for sin syke mor», gruvedrift har fortsatt en fremtid, og det ligger fortsatt en mulighet for gruvedrift på Svalbard, men det gjelder å tenke langsiktig. NFD har hørt oss og bedt om et møte med Svalbard Høyre, og der kommer vi nok en gang til kjempe for at du som er ansatt i SNSG fortsatt skal ha en fremtid på Svalbard.

Å ja, så var det da den pendlinga da. Du har helt rett, vi som lokalpolitiker har ingenting med hvordan SNSG velger å organisere sine skiftordninger, akkurat like lite som vi har med hva du som pendler til fastlandet gjør på fritiden din, det er din fritid, gjør hva enn du vil. Men vi har utrykt ønske om at de driftsmidlene som staten skyter inn ved en eventuell driftshvile må bli igjen på Svalbard, og i størst mulig grad komme lokalsamfunnet til gode.

Vi må finne de mulighetene som ligger fremfor oss i stede for å kjøre oss fast i utfordringer, både i gruvedrift, turisme, teknologi, forskning, og også innen andre næringer som fiskeri og videreforedling. Det gjelder bare å løfte blikket litt, se fremover.

Torgeir Prytz
førstekandidat Svalbard Høyre