Alfred Tiefenthal (1928-2021)

Han ankom første gang som student i 1954 og var smittet av svalbardbasillen allerede etter den første sommeren på strossa. I 1955 kom han tilbake som nyutdannet bergingeniør på fast ansettelse. Han forble i SNSKs tjeneste til han gikk av med pensjon som teknisk direktør i 1988. Som pensjonist ble han boende i Longyearbyen til han endelig reiste «på slutt» i 2002.

Som bergingeniør satte han seg tidlig inn for arbeidernes velferd og var alltid godt likt blant busen. For sin innsats på dette området ble han hedret både med Tyfusstatuetten og Rampestatuetten.

Hans hjertebarn var Sveagruva og han satte både liv og karriere på spill for å få igangsatt driften der. Han sto for forsøksdriften på 70-tallet og var ansvarlig for opptrappingen på 80-tallet. Da det endelig kom til storproduksjon var han en meget fornøyd tilskuer.

De som ikke kjente ham fra arbeidslivet kjente ham sikkert som flyver. Med sine selvbygde småfly fløy han øygruppen rundt, leverte post til fangstfolk og hjalp til der det trengtes. Også Svea ville nesten vært utenkelig uten hans flygninger til og fra Longyearbyen; i allslags vær og ofte kritiske situasjoner ble til sammen tusenvis av flygninger. Det måtte veldig dårlig vær til for at han skulle sette seg på skuteren.

Alfred sovnet stille inn i Klagenfurt lørdag 9. oktober. Han etterlater kone, sønn og tre barnebarn.