Arbeidslivet i Longyearbyen!

Brorparten av dette arbeidslivet drives på en god måte, seriøse bedrifter som bygger samfunn. Men vi ser også urovekkende tendenser som vi må ta på alvor. For det skal være godt, trygt og forutsigbart å være ansatt i arbeidslivet i Longyearbyen, og like viktig, det skal lønne seg å være lokal bedrift.

Det er likevel slik at veksten vi opplever delvis også utfordrer de grunnleggende verdiene vi ønsker å ha i lokalsamfunnet vårt, herunder et seriøst og organisert arbeidsliv. De siste årene har flere saker knyttet til arbeidsforhold hos bedrifter blitt avdekket i media, og nå sist ser vi at den største, og en av de eldste aktørene i reiselivet får kritikk av Arbeidstilsynet. Det er temmelig nøyaktig et år siden lederen i Svalbardposten fokuserte på sosial dumping og sa; “En næring som skal vokse må ha en sunn drift. Det er viktig at arbeidstakere får et bedre vern mot sosial dumping”.

At Longyearbyen ligger på utsiden av samfunnsmodellen for fastlands-Norge er godt kjent, og dette rammer oss både på godt og vondt. En av ulempene er at bærebjelken i den norske modellen, trepartssamarbeidet mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og staten, er svakere utviklet. På fastlandet har dette gitt norsk næringsliv økt produktivitet og et unikt konkurransefortrinn. Dette vinner både arbeidstaker og arbeidsgiver på. Det handler kort og godt om å sørge for at flest mulig kommer godt ut av de reguleringer og rammer som uansett er satt.