– Det må bryte med menneskerettighetene

Det er bare å glemme Ski & Sail i april, mai og tidlig juni på grunn av landstigningsbegrensningene i verneområdene. Ingen kan stå på ski på Poolepynten.

Det er bare å glemme Sail & Trekking i august med fotturglade gjester på grunn av samme årsak som over.

Det er bare å glemme Wildlife Photographic Sail expeditions da det blir ulovlig for bamsene å nærme seg et menneske nærmere enn 500 meter. Og å nærme seg hvalrossene med båt blir også ulovlig. Selv om det aldri er blitt påvist noen begrunnelse for at en slik tilnærmelse er til skade eller fare for noen? Tvert i mot begynner det nå å etablere seg en hvalrosskoloni blant båtene som ligger på land på Hotellneset! I sommer lå det 14 hvalross kloss oppi seilbåten til Atle Brekken.

Det finnes ingen faglig begrunnelse for at bamser blir skadelidende om de blir behørig fotografert eller sett på fra en båt som ligger i nærheten, når de rusler langs en iskant eller langs fjæra. Er de opptatt med etegilde på et kadaver er de fullstendig uinteresserte i fotografer og båter. Dette er den beste, tryggeste og mest opplevelsesrike måten å kunne oppleve kongen av Arktis på. Likevel foreslås det at det skal være forbudt? Men å fly rundt med helikopter og merke 90 prosent av svalbardbamsene skal de fortsette med. Til fotografenes fortvilelse. (Cirka 90 prosent av de vi ser hver sesong har øremerke).

Forbudt med droner i verneområdene? Hvorfor? Hva slags skade har det om det flys små og stille droner rundt og filmer landskap, skikjørere, fotturister i landskap, og så videre? Det å filme/fotografere kulturminner, tufter, geologiske fenomener, isbreer, sin egen seilbåt i landskap og så videre fra oven er jo en helt ny måte å «oppleve» og «se» omgivelsene på fra andre vinkler. Hva er årsaken til at det skal være forbudt? Også en spiker i kista for turer med fotografer, som det er mange av.

Og om jeg kan finne på en type turer som kan tiltrekke seg gjester MÅ jeg ha ombord en person med 39 dagers kurs til store summer. Hvorav 60 prosent av kursene må være tatt på Svalbard. Det kan være en som har vært på Svalbard i 23 dager.

Jeg, med mine 55 år på Svalbard og 30 år i reiselivs-, forsknings- og undervisningsbransjene, er etter forslaget til forskrift ikke godkjent.

Noen åremålsansatte, kanskje sommervikarer på sysselmesterkontoret, kan til nød se om de kan godkjenne noen av mine gamle kurs. For eksempel noen av de mange førstehjelpskursene? Men det vil sikkert ikke være nok. Det kommer til å bli rift om denne typen utdannede guider. Jeg må vel bare ta den som er ledig uansett erfaring, og plassere vedkommende i en køye ombord i tilfelle kontroll?

Etter all sannsynlighet må jeg legge ned min virksomhet på Svalbard og flytte den ned til for eksempel Nord-Norge, hvor man kan nærme seg store pattedyr, fotografere dem, dykke med dem, kjøre ski ned hvilken topp man vil, gå i land der man ønsker, uten bankgaranti og forsikringer, meldinger, søknader eller rapporteringer. Der blir man berget enten av den ene eller andre etaten, eller av alle sammen samtidig uten kostnad. På Svalbard må den lille båten min med ti passasjerer stille samme redningsgaranti som en båt med 200 passasjerer? Hvordan er det mulig? All fornuft tilsier jo at å redde en svær båt og evakuere 200 passasjerer koster mer enn en liten båt og ti passasjerer? Hvorfor skal reiselivsnæringen på Svalbard i det hele tatt, som den eneste næringen, måtte stille slike garantier?

Gruvearbeidere blir hentet gratis med helikopter om de blir skadet i Barentsburg eller tidligere Svea. Fiskere blir hentet gratis. Forskere blir hentet gratis. Også studenter. Alle sammen helt uavhengig av nasjonalitet. Mannskap på alle typer fartøyer unntatt fartøy som går med betalende gjester blir også berget eller hentet gratis. Hvorfor er reiselivsnæringen på Svalbard og deres fartøyer de eneste som er pliktig å dekke alle offentlige kostnader ved eventuelt søk, redning eller medisinsk transport? Og som må stille garanti eller fremvise en forsikring før oppstart av aktivitet?

Om jeg må flytte min virksomhet til en annen plass på vår klode vil jeg ikke lengre være fastboende på Svalbard.

Om jeg da tar meg en tur nordover og vil på hytta på Revneset, vil jeg måtte søke en måned i forveien, leie en autorisert guide med 39 dagers kurs, eller sørge for å ha med meg satellittbasert kommunikasjon, nødpeilesender og mer. Har jeg ikke det bryter jeg loven.

Det virker som verdens største barnehage at noen åremålsansatte skal regjere over allmennheten som ønsker å bevege seg fritt rundt om og bestemme selv hva slags utstyr man ønsker å ta med seg. Å bli innestengt innenfor planområdene virker for utrolig til at det kan være sant? Det minner om en statlig styring vi ikke på noen måte er vant med i Norge.

Det er ikke mange år siden vi hadde en tilsvarende runde. Også den gang var det foreslått x antall landstigningsplasser. Det fremsto den gang som så inngripende at selv Sysselmesteren var i mot forslaget. Resultatet ble at dette ble fjernet og erstattet med referanseområder for forskning. Og noen andre reguleringer med interne retningslinjer for enkelte lokaliteter med mer. Hva er årsaken til at dette nå igjen kommer opp? Konstruert av enkeltpersoner ved sysselmesterkontoret? I en korona-tid uten besøkende innenfor dørene. Fred og ro til å designe to forslag som er så hinsides at man kan lure på hva det er som skjer? Hvorfor må næringen måtte kjempe slike kamper om igjen og om igjen, gang på gang, fordi det skiftes ut folk med nye som skal gjøre samme greia enda bedre enn den forrige?

Ja – konsekvensene er alvorlige! For hele næringen. Lokalt etablert eller ikke. Det rammer alle like hardt, om ikke mer de som er lokalt basert og som ikke kan flytte sin virksomhet til andre steder i verden.

Konsekvensene er også alvorlige for alle tilreisende og tidligere fastboende som ikke får bevege seg fritt utenfor planområdene. Det må da bryte med alt av menneskerettigheter. Å ikke kunne bevege seg fritt i sitt eget land?

Dette innlegget ble først publisert på Facebook. Gjengitt med tillatelse.