En stillferdig klippe har gått bort

Husker du når snøen falt på Hiorthfjellet? Akkurat som snøen bare kommer, har Jan Arne har liksom alltid vært der - på ringbussen, på drosja, i naustet, i båten. Han skulle vært her nå! Slik ble det ikke. Søndag fikk vi den triste beskjeden om at Jan Arne var gått bort, etter lang tids sykdom.

Jan Arne kom til øya som ung gutt. Vi var begge del av en begrenset gjeng som bodde på Skjæringa. I løpet av de vel 50 årene som har gått siden den gang, har jeg aldri hørt et ondt ord om Jan Arne. Han var en klippe!
Jan Arne var en gründer, en entreprenør og en foregangsmann. Stillferdig kanskje, men målrettet og uredd. Da han startet opp privat virksomhet med Longyearbyen Buss & Taxi på midten av 1980-tallet var det ikke i medvind. Grunneier Store Norske og Company Town- samfunnet var ikke like klar for utfordringen. På tross av motstand, så han mot framtida, flytta ut av brakkene bak gamle Transporten og satte opp privat nybygg for næringsvirksomhet på Sjøskrenten. På sitt største hadde han ikke bare buss og taxi, men lastebil, brøytebil, doser, gravemaskin, hjullaster, og sist men ikke minst, en rosa kranbil.

Jan Arne var den første av de store private næringsaktørene i Longyearbyen. Han møtte også utfordringer, som private aktører i dag, med å finne bolig til seg selv og sine ansatte, og løste dette med etablering av drosjeriggen i Nybyen. Han har også satt andre spor blant bygninger i Longyearbyen. I 1994 innledet han samarbeid med Steinsvik arkitektkontor i Tromsø om å bygge Polarbo, et leilighetshus - tegnet og klimatilpasset for å stå akkurat på tomta her i Longyearbyen. Ikke alle var like begeistret, men prosjektet fikk norsk og internasjonal oppmerksomhet, blant annet Nordnorsk arkitekturpris i 1997.