Er batteripark den beste løsningen for Longyearbyen?

Norges eneste kullkraftverk ligger i Longyearbyen. Gruve 7 leverer kull til kraftverket som leverer strøm og varmtvann til byen. Longyearbyen har antagelig Norges høyeste utslipp av klimagasser per innbygger. Men utslippet utgjør likevel bare en svært liten andel av Norges totale klimagassutslipp, som er på bare 1-2 prosent av verdens totale klimagassutslipp. Utslippet er altså nokså ubetydelig.

Jeg leser i Svalbardposten nr. 43 at Longyearbyen lokalstyre (LL) har tatt initiativ til omlegging av strømproduksjonen på Svalbard. De vil kutte ut kullkraftverket og satse på strømforsyning fra solcellepaneler. Solenergien vil de lagre i en stor batteripark som de kan tappe av når solcellene ikke produserer nok strøm. LL regner med å ha batteriene på plass i løpet av 2020 og en større solpark en gang i 2021. For dette initiativet har LL mottatt en pris i konkurransen om «Årets lokale klimatiltak». De kom på andreplass.

Men er solenergi med batteripark den beste løsningen for strømproduksjon på Longyearbyen? Det finnes andre måter å lagre solenergi på enn i en batteripark. Batteriene inneholder metallene kobolt og litium, som er svært miljøskadelig å utvinne. Utvinningen er dessuten uetisk med bruk av barnearbeid. I stedet for lagring på batterier, kan strøm fra solcellene benyttes til å fremstill hydrogen som igjen kan benyttes til å produsere strøm i mørketiden.

Solparken kan levere strøm direkte inn på nettet i Longyearbyen. I sommerhalvåret, når solen skinner, kan overskuddsstrømmen gå til en hydrogenstasjon som produserer hydrogen til lagring på flasker eller trykktank plassert i en gruvegang. Hydrogenet kan senere omdannes til elektrisitet og varmtvann ved hjelp av brenselceller. Helt uten utslipp av klimagasser. Virkning er anslagsvis 80 prosent (40% strøm og 40 % varmtvann).