Grunnen til at fiskegarn ender opp på Svalbard

Hvert år ender fiskegarn opp på Svalbard og utgjør en alvorlig trussel mot dyrelivet.

Her er garn fotografert på avfallsanlegget i Longyearbyen under en inspeksjon.
Her er garn fotografert på avfallsanlegget i Longyearbyen under en inspeksjon.
Publisert

Mange reinsdyr, for eksempel, har blitt funnet døde med geviret festet i garnene. For å finne ut hvorfor disse fiskegarnene ender opp på våre kyster og hvor de kommer fra, har Wouter Jan Strietman (Wageningen Economic Research) og Klaas-Jelle Koffeman (tidligere fisker) gjennomført en undersøkelse på avfallsanlegget denne sommeren. Til deres overraskelse viste det seg at nesten alle fiskegarn hadde blitt kastet til sjøs.

I løpet av sommeren 2017 har mange frivillige samlet inn søppel fra strendene rundt Svalbard. Disse oppryddingene er startet av organisasjoner som Svalbard Turn/Aktiv i Friluft (Prosjekt Isfjorden), Sysselmannen og AECO (cruisepassasjerer). Fortsatt er ikke alt innsamlet marin søppel i avfallsanlegget, men hittil er det allerede lagret 20.000 kilo der, rundt 7000 kilo er fiskegarn. Som sådan er fiskeri en av de viktigste kildene til at marint søppel ender opp på strendene på Svalbard.

Under undersøkelsene på avfallsanlegget i Longyearbyen ble rundt 2.000 kilo garn analysert, totalt 43 deler. Hvert garn ble først løst opp og deretter lagt utover gulvet på avfallsanlegget for videre undersøkelse. Alle garn ble grundig sjekket for å se om de hadde tegn på å bli revet eller kuttet. Også undersøkelsen av typen fiskeri og alder på garn ble undersøkt. Med innsiktene fra tidligere workshop, organisert av MARP-prosjektet (www.marp.no) i 2016, hvor en gruppe forskere og fiskere så gjennom en beholder med fiskeavfall i Longyearbyen, inspirerte årets undersøkelse det nederlandske teamet til å se nærmere på årsakene til at fiskegarn har havnet på Svalbard. Dette er første gang en så grundig undersøkelse har funnet sted.

Årets undersøkelse ga viktige resultater. Ved å analysere 43 fiskegarn ble det klart at nesten alle disse var faktiske deler av garn som ble erstattet av nye etter at de ble skadet. Siden reparasjonene har funnet sted om bord på fiskerfartøyer, hvor de erstattede delene kunne ha blitt lagret, var det klart at de fleste garn hadde blitt avsatt på sjøen. Mange av disse kasserte garnene overgikk 10 kvadratmeter, noen over 20.

Tidligere fisker Klaas-Jelle Koffeman var overrasket over resultatene av denne undersøkelsen: «Jeg ventet ikke å finne ut at så mange av fiskegarnene faktisk hadde blitt kastet til sjøs. De fleste fiskere tar godt vare på miljøet og vil ikke kaste bort nett eller annet søppel, men noen gjør det åpenbart. Siden løsningen på dette problemet er enkelt, kan dette lett bli forhindret. Som en av de økonomiske aktivitetene som finnes i Arktis, har vi et ansvar for å beskytte havmiljøet som både er kilde til vår inntekt og mat for millioner av mennesker. Ved å ta de riktige skrittene, kan det å gjøre Arktis fritt for marint søppel være innen rekkevidde».

Kasting av garn på havet utgjør et alvorlig miljøproblem, men også et problem som kan løses ettersom det er relatert til menneskelig oppførsel ombord på fiskefartøy. Arbeidet med løsninger med fiskerisektoren og andre interessenter er målet for Arktis Marine Litter Action Plan-prosjektet. Målet med dette prosjektet er å forhindre marin plastforurensning i Svalbard-regionen ved å identifisere kilden til søppel og støtte lokale og internasjonale interessenter i utviklingen av en handlingsplan for marin forsøpling. Prosjektet koordineres av Wageningen Economic Research og gjennomføres i nært samarbeid med Aktiv i Friluft, Oceanwide Expeditions og MARP prosjektet, ledet av Jannike Falk-Andersson på Norut.

Vi ønsker å takke Hans Petter Lauritsen for informasjon om mengde og type søppel samlet i år og den hjelpen han og hans kollegaer ga for å utføre undersøkelsene på avfallsanlegget. Vi er også veldig takknemlig for hjelp med oversettelsen av denne artikkelen fra Silje M. Hagen.

Wouter Jan Strietman og Klaas-Jelle Koffeman
Wageningen Economic Research

Powered by Labrador CMS