Leserinnlegg:

Har Sysselmannen glemt sin egen kulturminneplan?

Reaksjonene da det ble kjent hva som har skjedd på Austfjordnes vitner om et stort gap mellom menigmann og Sysselmannens forståelse av kulturminnevern på Svalbard.

Stua på Austfjordnes i 2018.
Stua på Austfjordnes i 2018.
Publisert

Oppfatningen er unison, både på sosiale medier og fra relevante fagmiljøer og -personer. Dette handler ikke om at «de som har tilbragt store deler av tiden sin på Austfjordnes reagerer når det skjer endringer», slik miljøvernsjef Morten Wedege svarer Svalbardposten. Det handler om det mange oppfatter som ytterligere et eksempel på hvordan hyppige utskiftinger hos ansvarlige myndigheter fører til manglende innsikt og forståelse for Svalbards nyere historie.

For å imøtekomme denne utfordringen har Sysselmannen selv laget en overordnet plan for forvaltningen av kulturminner på Svalbard - Kulturminneplan for Svalbard 2013-2023. «Kulturminneplanen er et styringsdokument for kulturminnevernet på Svalbard». Hensikten med planen er blant annet «å sikre kontinuitet i en åremålsorganisasjon med stadig nye folk».

Nedenfor har vi trukket frem en rekke formuleringer fra gjeldende styringsdokument som Sysselmannen ikke har tatt hensyn til i sitt arbeid med Austfjordnes:

- «Kulturminneplanen er utarbeidet av Sysselmannen for å være et arbeidsredskap som sikrer forutsigbarhet og langsiktighet i forvaltningen av Svalbards kulturminner. Planen skal også gi resten av samfunnet innsyn i kulturminnevernets mål og virksomhet og mulighet til å påvirke dette arbeidet gjennom høring og innspill.»

- «Museet har høy kompetanse innen historie og konservering. Ettersom Sysselmannen på Svalbard har et lite fagmiljø innen kulturvern, blir det ekstra viktig å kunne samarbeide med andre kompetansemiljøer. Museet er i den forbindelse en viktig ressurs og benyttes både som kilde til informasjon/kunnskap og som samarbeidspart.»

- «Dagens fangstvirksomhet bør inngå i kulturminnevernet da den etterlater seg nye kulturminner og er et uttrykk for sin tid.» ... «I videste forstand er kulturminnevernets oppgave å … synliggjøre tradisjon og endring fra historiens dyp og fram til vår tid.»

- «Vernevurdering av Austfjordnes: En fangststasjon med stor tidsdybde og flere ulike faser, fra russisk fangst og opp til moderne norsk fangst. Det at Austfjordnes er ett av fem fangstfelt som fortsatt er i bruk, øker opplevelsesverdien og bruksverdien.» («Katalog prioriterte kulturminner og kulturmiljøer på Svalbard, versjon 1 2013». For øvrig er det nå bare tre fangstfelt igjen.)

I forvaltningsplanen står det også at Austfjordnes kun trenger vedlikehold og istandsetting. Det står ingenting om hverken tilbakeføring av stua eller rivning av kjøkken og soverom. Hvor ble det av den forutsigbare forvaltningen som kulturminneplanen poengterer?

Austfjordnes er i dag den eneste fangststasjonen som har vært i nærmest kontinuerlig drift siden den ble bygget og rommet en levende kulturhistorie helt tilbake fra 1931 til 2019. Ingen annen stasjon på Svalbard har hatt denne historien. Sysselmannen vektlegger selv denne verdien i sin plan og burde forklare hvorfor dette plutselig blir endret.

I Svalbardposten og i søknaden til Riksantikvaren begrunner miljøvernsjefen en betydelig del av ombyggingen på Austfjordnes med «tungtveiende behov fra brukerne» og et «ønske fra fangstfolkene om oppgradering». Det er ingen av de fangstfolkene som Sysselmannen hevder å lene seg på som har ytret ønske om noe som helst som ligner på sluttresultatet. Austfjordnes framstår nå som mindre praktisk og mindre egnet til overvintringsfangst enn før ombyggingen.

På bakgrunn av kulturminneplanen og søknaden til Riksantikvaren ønsker vi svar fra Sysselmannen på følgende spørsmål:

1. Hva er den faglige begrunnelsen for at tilbakeføringen veide tyngre enn tapet av nyere kulturminner – når forvaltningsplanen flere steder understreker det motsatte?

2. Hvorfor unnlot Sysselmannen å rådføre seg med museet og andre fagpersoner eller kompetansemiljøer?

3. Hvorfor har man ikke gitt «resten av samfunnet (...) mulighet til å påvirke dette arbeidet gjennom høring og innspill»?

Stein P. Aasheim, Marcos Porcires, Tina Dahl, Trond Løkke, Pål Remen og Anton Trøen,

tidligere fangstfolk på Austfjordnes.

Powered by Labrador CMS