Reiselivet i Longyearbyen

Det er flere grunner til at akkurat reiseliv er et av satsningsområdene og er blitt ei næring i vekst.

For det første er det jo ikke nytt at det å være turist eller besøkende på Svalbard er forlokkende for de som tiltrekkes opplevelsesverdiene som er knyttet til Svalbard. Det første hotellet ble bygget så tidlig som i 1896 og vi vet at amerikaneren John Munro Longyear reiste på cruise da han i 1901 kom til Svalbard sammen med sin kone Mary og deres 5 barn. Grunnet den begrensede tilgjengeligheten og myndighetenes restriktive holdning overfor utviklingen av turisme, var organisert reiseliv fram til 1988 så godt som ikke-eksisterende. Holdningen snudde da man så at reiselivet kunne bidra til arbeidsplasser og stabilitet.

SNSK begynte i 1987 å arbeide med det de da kalte besøksindustri. De hadde allerede erfaring med å tilby og selge reisebyråtjenester, bespisning og overnatting som dekket behovet til reisende, som var da forretningsfolk, tjenestemenn, statsetatene og andre gjester. I selskapet var ca 37 personer beskjeftiget innfor dette området, og hadde sine 33.785 gjestedøgn i 1986 å vise til. I St.meld nr 40 for Svalbard (1985-19986) ser vi at det i -85 var 648 fotturister på Svalbard. I denne meldingen står det «Komiteen er klar over at turismen i fremtiden vil spille en større rolle i næringsmønsteret og slutter seg til Regjeringens syn om å utvikle en kontrollert og variert turisme av mindre omfang». Meldingen er inne på de positive og negative effekter som følge av turisttrafikken og viser til at det er grunn til bekymring m.h.t. bruk av snøscooter i turistøyemed og begrensinger i slikt bruk vil bli fastsatt.