Leserinnlegg:

Til Næringsministeren, fra styret i Svalbard reiselivsråd

Svar på Næringsminister Iselin Nybøs kronikk i Svalbardposten 9.6.2020.

Styreleder i Svalbard reiselivsråd/Visit Svalbard, Ronny Strømnes, svarer næringsministeren.
Styreleder i Svalbard reiselivsråd/Visit Svalbard, Ronny Strømnes, svarer næringsministeren.
Publisert

Vil du ha dialog med reiselivsnæringen? Velkommen skal du være, næringsminister Nybø!

Det er i utgangspunktet bra av reiselivsministeren å ta seg tid til å skrive en kronikk om alt som er gjort for reiselivet på Svalbard så langt under koronakrisen. Dessverre opplever vi som står i krisen at det ikke treffer hvordan vi opplever situasjonen, og ikke minst hva vi mener må på plass for å få næringen ut av den tøffeste perioden vi har opplevd noen gang.

En alvorlig krise

Vi står midt i en alvorlig krise, hvor så å si hele reiselivsnæringen ligger nede med fare for snarlig ryggbrudd. Longyearbyen har Norges høyeste arbeidsledighet, og innen den lokale reiselivsnæringen estimerer vi nå at rundt 80% er permitterte. Det er stor usikkerhet hos arbeidsgivere, ansatte og i lokalsamfunnet. Vi frykter for fremtiden til næringen. Vi frykter for tapet av kompetanse. Vi frykter for fraflytting.

Vi har ved flere anledninger henvendt oss til Nærings- og fiskeridepartementet med konkrete spørsmål og innspill. Kronikken fra statsråden gir oss dessverre få klare svar, og usikkerheten fortsetter å bre om seg. Vi har nå behov for handling. Men for å få de rette tiltakene er det avgjørende at næringsministeren forstår reiselivet på Svalbard, og hva som gjør at vi har utfordringer som skiller seg fra de på fastlandet.

Reisemålet Longyearbyen sine utfordringer

For å forstå reiselivsnæringen i Longyearbyen er man nødt til å forstå hva sesongbasert reiseliv innebærer. Koronakrisen slo inn på det verst tenkelige tidspunktet. I mars-april og juni-juli-august dannes inntekstgrunnlaget reiselivsaktørene lever på resten av året. Mars-april falt i år så godt som bort, og sommeren blir sterkt redusert selv om det nå lettes på restriksjonene og gjester begynner å komme. Perioden medio september til medio februar tjener man ikke penger selv i et normalår, men opplever røde tall. Allikevel velger de fleste å holde åpent for å gi gjestene i lavsesong gode tilbud, i tillegg til å sikre helårlige arbeidsplasser og forutsigbarhet for de som velger å bosette seg på 78 grader nord. Når bedriftene nå skal møte lavsesongen er det uten et «fettlag» å tære på i mørketida. Det er svært alvorlig.

Reiselivet på Svalbard, som er organisert gjennom reiselivsrådet og destinasjonsselskapet Visit Svalbard, har over mange år utvist en svært høy grad av ansvarlighet. Noe som ga seg utslag i at destinasjonsselskapet fikk i oppdrag av myndighetene å utarbeide en omfattende bransjestandard for smittevern for det lokale reiselivet. Sysselmannen og helsemyndighetene bidro, men den reiselivsfaglige kompetansen og motorkraften i arbeidet var det i stor grad Visit Svalbard som hadde. Paradokset er at mens Sysselmannen får ekstra tilskudd fra staten for sitt bidrag, så får Visit Svalbard ingenting. Følgelig er det den private, ansvarlige reiselivsnæringen i Longyearbyen som betaler for et oppdrag det offentlige selv burde håndtere.

Vi foreslår 6 konkrete tiltak

Skal vi få reiselivsnæringen ut av krisen og videreutvikle denne essensielle bærebjelken for lokalsamfunnet og Svalbard, er det 6 konkrete tiltak vi ser må på plass:

1. Kompensasjonsordning til 2021: Kompensasjonsordningene gjelder per nå ut august, noe som ikke holder. De tyngste økonomiske ettervirkningene av Covid-19-situasjonen kommer først fra september og utover, og reiselivsnæringen i Longyearbyen må gjennom en ekstra lang mørketid før turistene vender tilbake mot slutten av februar. Kompensasjonsordningene må derfor gjøres gjeldende ut februar 2021.

2. Tilpass kompensasjonsordningen: Kompensasjonsordningene må dernest tilpasses Svalbards særegne utfordringer, da den lokale næringen kun i liten grad får nyttiggjort seg av de de gjeldende ordningene. F.eks. fungerer ikke avgiftslettelser her, vi omfattes ikke av støtte til kommunale næringsfond, og de høye fraktkostnadene til Svalbard inngår ikke i beregningsgrunnlaget. I tillegg må det være reelle kompensasjoner, ikke betalingsutsettelser, slik at vi unngår opphopning av gjeld i bedriftene.

3. Sesongtilpasset ordning: Den manglende sesongtilpasningen er problematisk, slik året og aktiviteten her er skrudd sammen. De lokale reiselivsbedriftene som driver på helårsbasis har bra aktivitet i nesten 8 måneder, mens drøye 4 måneder drives med underskudd. Vi ber derfor om at sesongforståelsen i støtteordningene justeres slik at den omfatter hele det sesongbaserte reiselivet, inkludert hoteller og innendørsaktiviteter, og at ordningen omgjøres til 70 % omsetning i løpet av 8 måneder.

4. Utvid permitteringsreglene og lønnstilskuddsordningen: Gjeldende permitteringsregime må utvides til 52 uker. Uten justering vil det bety at bedriftene ganske snart må gå til oppsigelse av ansatte, gitt usikkerheten som råder for utviklingen frem mot neste høysesong. Da blir konsekvensene virkelig ille, med høy arbeidsledighet, tap av uvurderlig kompetanse og mulig fraflytting av norske familier. Det vil også være en overhengende fare for konkurser hos store og små aktører - og da vil mørketida bli virkelig lang og mørk.

5. Styrk flyavgangene: Det er flott at det åpnes for turisme til Svalbard, og vi som næring skal bidra til at det skjer under de beste smittevernforhold som mulig. Men det hjelper lite med åpning hvis gjestene ikke kan komme seg hit. Så i en overgangsfase, inntil flybransjen har hentet seg inn igjen, ber vi om at staten gir støtte til flyvninger til Longyearbyen, som de gjør det for Alta og Kirkenes.

6. Styrk destinasjonsselskapet: Destinasjonsselskapet vårt er helt uvurderlig for det lokale reiselivet, som så godt som 100% støtter opp om selskapet og bidrar med over 5 millioner hvert år for å drifte det. Men når bedriftene ikke tjener penger blir det heller ikke midler til Visit Svalbard. Dette i en periode hvor viktigheten av et oppegående destinasjonsselskap virkelig har blitt tydeliggjort, ikke minst gjennom informasjonsarbeid i krisen og utarbeidelsen av smittevernveilederen. Dette er arbeid vi har fått mye anerkjennelse for, fra så vel Longyearbyen lokalstyre som Sysselmannen. Men anerkjennelse holder ikke driften i gang – det er det penger som gjør.

Mange i Longyearbyen kjenner Nybø som en minster med stort engasjement for Svalbard i sin tid som minister for forskning og høyere utdanning. Vi håper statsråden tar med seg dette engasjementet også for reiselivsnæringen, en næring som er av avgjørende betydning for den videre positive utviklingen på Svalbard.

Vi ber deg derfor ta med deg disse innspillene – og håper du kan bidra til at vi får reelle og effektfulle tiltak som kan hjelpe en hardt prøvet næring over koronakneika. Vi ønsker deg også hjertelig velkommen opp på besøk til oss! Da kan vi sammen diskutere hvilke tiltak som kan sikre kompetansen i næringen, betydningen av reiselivsnæringen for lokalsamfunnet, og ikke minst en skikkelig re-start av en bærekraftig reiselivsnæring på Svalbard som igjen kan skape verdier og arbeidsplasser. Vi ser frem til å ønske deg velkommen!

Med vennlig hilsen Styret i Svalbard reiselivsråd / Visit Svalbard

v/ styreleder Ronny Strømnes

Powered by Labrador CMS