Svalbard Unge Høyre:

Vi må se muligheter, ikke utfordringer

Longyearbyen skal tuftes på de tre grunnpilarene i samfunnet: reiselivet, forskning og undervisning – og bergverk, med stor hovedvekt av norske arbeidsplasser i hver pilar i vårt samfunn.

Noah Johannessen, leder i Svalbard Unge Høyre.
Noah Johannessen, leder i Svalbard Unge Høyre.
Publisert

I Svalbardposten 24. januar kunne vi lese Emelie Moen (AUF) påstå at det var regjeringen som avsluttet gruvedriften i Gruve 7 og satte arbeidsplasser i fare. Dette er ikke en beslutning som kommer fra regjeringen. 15. januar sa administrerende direktør i SNSK, Jan Morten Ertsaas til Svalbardposten at styret velger å legge ned gruvedriften. Begrunnelsen var at Gruve 7 sitt hovedformål var å levere kull til kraftverket, men når det går mot slutten vil man ikke kunne fortsette – markedsprisen er ikke god nok. I det samme innlegget kunne vi se at de har utarbeidet en strategi for omstilling og hva SNSK skal drive med i fremtiden. Det er bra.

Svalbard AUF skriver at de forventer at regjeringen skal legge opp muligheter til reell omstilling, i tillegg til at det må være en forutsigbarhet fordi det haster. Det er en veldig grei forventning å ha, for da tror jeg man vil være veldig fornøyd når regjeringen legger frem klimastrategien for Svalbard før statsbudsjettet kommer. Da vil vi kunne se hva slags energiløsning de legger frem, og antakelig er den like ambisiøs som vi er her i byen med alle planene våre. Jeg og Svalbard Unge Høyre håper at regjeringen vil gå inn for en stor hydrogensatsing her oppe. Likevel må vi være tålmodige og vente på best mulig løsning. Følgene av en satsing på hydrogen er en blanding av høye ambisjoner og en trygg energikilde som vi kan få mulighet til å produsere lokalt i fremtiden. Er det noe vi skal ha på Svalbard, så er det høye ambisjoner på vegne av oss selv. Dette gjøres allerede på fastlandet – det er ingen ny teknologi, så man vet hva man driver med, og det er ikke noe som tilsier at det ikke skal kunne fungere her også.

Alle er enige om at klimaendringer gir oss store utfordringer. Spesielt i vårt arktiske klima. Likevel må vi være mer konkrete i våre løsninger. Vi kan ikke bare si at vi kommer til å få mange utfordringer, for det vet alle. Vi vil få utfordringer i lokalsamfunnet, med økt skredfare, mer issmelting som påvirker dyr og fisk. Mer unaturlig vær, og vi vil kanskje ikke kunne krysse fjorden med snøskuter om vinteren. Likevel er ikke alt undergang og dystert. For der det finnes utfordringer, finnes det muligheter. Med et varmere klima vil man kunne ha mulighet til å dyrke mat hvis det øverste laget med permafrost tiner. Det er kanskje ikke noe vi bør satse på, men det er en mulighet. Antakelig vil det komme flere plantearter som er positive for klimaet, og uante muligheter. Hvis det blir mulig med skipsruter over Nordpolen vil dette få en ekstremt positiv effekt på klimautslippene i verden, da handelsrutene vil kortes ned kraftig.

Vi kan ikke leve i en vrangforestilling der det bare finnes norske ansatte i SNSK. Vi må også innse at det vil komme ringeffekter av at gruvedriften er over og under transformasjon. Likevel kan vi ikke bygge et samfunn som baserer seg på at koronasituasjonen har blitt normalen. Vi vil komme tilbake til et normalt samfunn der folk flest reiser rundt og der turistnæringen blomstrer. Et annet fenomen vi må våkne fra er at det ikke er sånn at det bare finnes norske ansatte i SNSK. Så det vi må minne oss selv på, er at det er norske ansatte i alle bransjene i Longyearbyen og vi må huske at Longyearbyen ikke kommer til å bli driftet kun på en næring lenger.

Avslutningsvis jeg si at Longyearbyen vil måtte satse på flere næringer for å overleve, vi vil måtte satse på de norske familiene og jeg mener at vi skal fortsette å ta imot og integrere utenlandske borgere selv om vi i hovedsak skal fokusere på det norske familiesamfunnet.

Leder for Svalbard Unge Høyre

Noah Andreas Leinan Johannessen

Powered by Labrador CMS