Lilly Gynnild Størdal f.Lundereng (29.06.1931-11.08.2023)

Kjære Bertil, Lars Even, Marie, den nære familie og venner av Lilly.

Ett år etter at Lilly og Bjarne giftet seg, kom de i 1961 til Longyearbyen, hvor Bjarne var ansatt som elektroingeniør i Store Norske. De etablerte seg i første etasje i gul-boligen på Haugen i romslig 4-roms leilighet med kjøkken, bad og gode uterom.

Mitt første møte med Lilly, var da jeg parkerte hundespannet utenfor hennes kjøkken. Det fascinerte Lilly, opptatt som hun var av natur og friluftsliv. Hun fant fort rytmen i samfunnet, men måtte også tilpasse seg.

Kolonial- og frysevarer måtte bestilles. Tørr-proviant ble levert til døren en gang i måneden, hver fjortende dag frysevarer. Det gjaldt å ha tungen rett i munnen når bestilling ble skrevet, det var ingen butikk på hjørnet om noe manglet. Samtidig, det skapte et særlig forhold mellom husmødre, de samarbeidet og lånte fra hverandre. Brød ble hentet på bakeriet, i en periode var tilkomsten vanskelig ved at moskus hadde tilhold utenfor. Melk – egenprodusert fra melkepulver og smør – ble hentet i spann fra kjøkkenet i Funksjonærmessen.

Treffsted for barna i førskolealder var barnehagen «Polarknøtt» som var lokalisert i Gamle Longyearbyen. Lars Even, og min Bente, fant trygghet i å leie hverandre til og fra. Var det uvær, ble det satt opp buss. Tre-delt skole hadde lokaliteter i 2. etasje på «Huset» med stedets pub i første etasje. Bertil begynte i førsteklasse på Starefossen skole i 1967.

TV var ikke kommet til Svalbard. Avisen, Svalbardposten, kom ukentlig. Telefon til fastlandet eller andre eksotiske steder måtte bestilles over Svalbard radio. Brev måtte postlegges før siste båt i november, neste anløp var i mai – kanskje den ankom til 17.? Postfly kunne ventes i løpet av vinteren, men ingen fast regularitet.

Sosialt liv knyttet familiene sammen i bredt utvalg av aktiviteter og tradisjonelle festligheter. Et særpreget miljø.

Dette var det gruvesamfunn Lilly og Bjarne forlot i 1967, nå med tre barn. Bjarne var overført til selskapets hovedkontor i Bergen og familien flyttet inn i en av tjenesteboligene i Starefossen. Det var sterke bånd mellom ansatte i Store Norske og tidligere ansatte på Svalbard i Bergen. Det var godt nettverk og i mange år var det gruppeturer til fjerne strøk.

Mens Bjarne var på tjenestereise til Svalbard i 1969, reiste Lilly sammen med barna til sitt kjære Ålen for ferie.

Nyhetene om morgenen 31. juli 1969, meldte at M/S «Wenny» var i havsnød 110 nautiske mil nord av Andenes på vei med kull fra Longyearbyen. Det ble en tragedie hvor alt som kunne gå galt, gikk galt. Neste dag ble det klart at av ni passasjerer omkom seks. Av et skipsmannskap på 31 omkom tre. Bjarne var en av de seks passasjerene som omkom.

I Ålen var Lilly med sine tre små, Bertil eldst, åtte år, da hun mottok budskapet at hennes kjære Bjarne var omkommet. Fra dette øyeblikk vernet Lilly sine barn. Hun sikret en god og aktiv oppvekst. Hun holdt kontakten med Svalbard miljøet.

Lilly var rask til å tenke framover. Hun lå ikke på latsiden. Etter noen år var hun byggherre for oppføring av eget hus på Skjoldberget i Bergen, familiens framtidige hjem.

Hun ble et aktivt medlem av Svalbard Pensjonistforening. Aktiv bridgespiller ble hun på Svalbard, en hobby som gledet henne nesten til det siste. På eldre dager var Lilly ukentlig på Eldresenteret på Nesttun for å spille bridge med beboerne. Lørdag og venninnetreff på Sletten senter var verneverdig. Ingen spørsmål var for store eller små til at de kunne løses, der var engasjement!

Inntil for noen få år siden kjørte Lilly alene sine turer til Ålen for ferie med faste stopp på veien, men de siste årene sa hun ja takk til barnas tilbud om å bli kjørt.

Det var aldri noe tilgjort med Lilly. Hun gkk rett på sak. Vi vil alle minnes Lilly som den tapre kvinnen hun var. Hun hadde godt humør, var utadvent og positiv, lett å kontakte og hadde derfor mange venner.

Rolf B. Røberg

Os, 21.08.23