Til minne om Jørn Dybdahl

Jørn var en sann Svalbardianer. En forbilledlig og herlig blanding av en litt utemmet, vill, og det enkelte noen ganger oppfattet som på grensen til provoserende fremtoning, men godt rundet av med de livsbejaende og varme sidene han hadde.

Han var en dyktig og dedikert medarbeider for mange og sentrale arbeidsgivere i Longyearbyen. Flink som han var med folk, og med en formidabel felterfaring i polare strøk, var han respektert, ettertraktet og etterspurt.

De siste årene var han også aktiv lokalpolitiker. Det hele startet med at han etablerte Konsekvenslista, et parti som i realiteten gikk til valg på èn sak, nemlig det ambisiøse målet om å legge ned hele Lokalstyret. Jørn var populær og til tross for et noe tynt valgprogram ble det tilstrekkelig støtte til at han kom inn i Lokalstyret. Her ble nok det politiske engasjement ytterligere vekket og dyrket, for konsekvensen av hans innsats med Konsekvenslista var at han stilte til valg igjen i neste periode- og ble med det helt sentral i at FrP kom inn i Lokalstyret. Dette viste også en annen av hans sterke sider: Han lot det ikke gå personlig prestisje i saker. Han lyttet til argumenter, tok aktivt del i debattene, ofte med et befriende fravær av filter i uttalelsene, lærte av erfaringene og la dette til grunn for beslutningene. For Jørn var spranget fra å ville legge ned lokaldemokratiet til så å kjempe for det med liv og lyst en følge av hans store åpenhet og ektefølte ønske om å være med på å utvikle Longyearbyen, hele tiden til noe bedre.

Jørns slentrende, tidvis provoserende og ofte selvironiske humor var utrolig smittende. Det var altså så godt som umulig å ikke bli i godt humør av en prat med ham, uansett hvor høylytt og kategorisk samtalen enn kunne fremstå.

Han hadde disse herlige ytterpunktene i sitt liv, enda et av disse trekkene som gjorde det umulig å ikke bli fascinert av ham. Denne salige miksen mellom ekstrem frihetstrang, eksempelvis den bemerkelsesverdige ytterlighetsinteressen han hadde for bølgesurfing, til hans åpenhet for nye prosjekter. Fra hestesenter til kajakksenter, via enestående fagkunnskaper i sveising og metallarbeider, til solide og uredde innlegg i lokalstyresalen. Men likevel, alltid med en rød tråd i det meste: nemlig et stort engasjement, et enestående smittende glimt i øyet, toppet med et stort og varmt hjerte. Prakteksemplet er vel Jørns logistikkprosjekt som julenisse på julegavedistribusjon med hest og slede. De fikk nok et minne for livet på julaften, i hvertfall de på slutten av ruta, som fikk noen rimelig muntre nisser med store konsonantutfordringer på døra, etter at de var utsatt for raus utdeling av aquavit på de 37 foregående stoppene.

Han lot seg på ingen måte knekke av nyrekreften han kjempet mot. Jørns iherdige kampvilje og jakt på selve livet står igjen som et sterkt og inspirerende minne etter ham. Her var det ikke mye snakk om å legge seg ned, snarere tvert imot, det ble gearet opp. Fra imponerende deltagelser i et av hans hjertebarn Svalbard Triathlon til glødende kamp om miljøgifter – helt inntil det siste.

Vi er mange som vil savne ham, men samtidig med et godt smil bevare minnene om ham, for sporene han har satt i Longyearbyen er store og gode. Vi har mistet en stor Svalbardpersonlighet nå , i en tid hvor vi så definitivt burde hatt flere Jørn her i byen, ikke færre.