Longyearbyen skole før og nå

Vi er elever ved Longyearbyen skole, og gjennom årene har vi sett at skolen har forandret seg både når det gjelder undervisning, bygninger og hvordan skoledagen er organisert. I dag har vi flere klasserom, noen av dem moderne, og vi har også grupperom og spesialrom som Hålen, som er et stort rom med scene som brukes til samlinger og forestillinger.

Uteområdet vårt har klatrestativ, en grusbane og god plass til lek og fysisk aktivitet. Vi har også mange gode minner fra turer og aktiviteter, for eksempel en flott tur til Blomsterdalshøgda. I denne teksten skal vi fortelle om hvordan skolen har endret seg over tid, og hvordan skolehverdagen er nå sammenlignet med før.

Færre elever før

Tidligere var det færre elever på skolen. Mathias, en tidligere elev, forteller at det ene året han gikk her, var de bare sju elever i klassen. På det meste var de elleve elever. Det var vanlig å leke på tvers av klassetrinn, og fra 1. til 6. klasse var de ofte sammen ute. Han minnes dette som en veldig sosial og morsom tid.

Heid Vilde, som også er tidligere elev og nå er lærer, forteller at klassen hennes hadde rundt 24 elever helt fram til 10. trinn, med unntak av 5. klasse.

Favorittfag og spesielle dager

Det var litt ulikt hvilke fag elevene likte best. Heid Vilde sier at hun likte engelsk, kunst og håndverk, musikk og matte best. Hun forteller også at det hun husker aller best, er spesielle dager som TV-aksjonen og juleverksted, fordi slike dager skilte seg ut og gjorde sterkt inntrykk.

Skolegården før

Skolegården har også forandret seg med tiden. Før fantes det verken ballbinge eller gjerde rundt skoleområdet. Nye klatrestativer kom etter hvert, men i starten fantes de ikke. Under klatrestativene var det heller ikke gummimatter, så man landet rett på stein.

Førsteklassebygget og SFO fantes ikke, og der var det en parkeringsplass. Om vinteren lå det en stor snøhaug der som elevene brukte til å leke «kongen på haugen». Mathias husker at det bare var skolegård på siden mot Gruvefjellet, og at det ikke fantes lekeapparater. Likevel lekte de mye, ofte i snøen eller med hjemmelagde aktiviteter.

Hålen før

Et rom mange husker godt, er Hålen. Heid Vilde forteller at det tidligere lå der gangen er nå, og at hovedinngangen var der musikkrommet er i dag. Den gangen var det benker i hesteskoform og en scene som sto rett på gulvet, ikke hevet slik den er nå. Hele området var et stort, åpent rom uten kontorer, og det ble brukt til kunst og håndverk.

Mathias husker også Hålen som større og uten skillevegger, og at det var et sted hvor de hang jakker og sko, og kunne løpe og leke.

Lærere og roller

Lærerne har også forandret seg. Mathias sier at de var ganske strenge før, men han husker også noen veldig gode lærere, særlig Hilde Henningsen, som var morsom og snill.

Heid Vilde sier at det er stor forskjell på å være elev og å være lærer, fordi nå har hun ansvar for å lære bort, passe på og skape et godt miljø i klasserommet.

Var det bedre før?

Når Mathias og Heid Vilde blir spurt om det var bedre før, svarer de forskjellig. Mathias sier med glimt i øyet at han synes det var bedre før, men han innrømmer også at dagens elever har bedre utstyr og flere muligheter. Heid Vilde vil ikke si at det ene er bedre enn det andre, fordi hun mener det er vanskelig å sammenligne, siden det å være elev og det å være lærer er to helt forskjellige roller. Hun trivdes før, og hun trives nå, men på ulike måter.

Det Mathias husker best, er det sosiale, fordi det var få elever og de lekte mye sammen. Heid Vilde husker best de organiserte dagene med fellesaktiviteter, som juleverksted og TV-aksjon, som gjorde inntrykk.

Gjennom intervjuene med Mathias og Heid Vilde ser vi at Longyearbyen skole har utviklet seg mye. Skolebygget har blitt modernisert, det har kommet flere rom og bedre utstyr, og uteområdet er tryggere og mer variert. Samtidig er det også mye som er likt, som lek og spesielle skoledager.