Byens sorte hjerte

På toppen av Gruvefjellet en tidlig junidag sitter Bent Jakobsen (49) og kollegaene i kantina over Gruve 7. I god harmoni sitter gruvearbeiderne blant mekanikere, elektrikere, sjefen og årets sommervikarer. Bent har akkurat svelget unna en gaffel med nudler da han spør Svalbardposten om å bli med ned i gruva. Og det er det klart at vi ville, men det blir etter lunsj. I mellomtiden sprer latteren seg rundt kantinebordet når de mimrer tilbake på tidligere journalister som har blitt med ned i gruva.

– Det var en som satt her og var kjepphøy under lunsjen. På vei opp fra gruva igjen satt han nesten på fanget mitt, ler Bent.

Etter lunsjen har Bent en sikkerhetsdemonstrasjon før gruvebesøket. Litt som ved take-off på et fly. Bare at vi ikke skal oppover i fri luft. Vi skal ned. Inn i et fjell. Blant sikkerhetsutstyret viser han frem en oksygenbeholder som alle gruvearbeiderne bærer med seg til enhver tid. Også alle besøkende. Den skal kunne holde et menneske i live i 30-60 minutter, sannsynligvis på vei mot en av nødutgangene i gruva. Dersom de er utilgjengelige, finnes det også flere nødkammer i gruva som kan holde 16 mennesker i live i 2 døgn.