Markerte gruveulykke
Mange møtte opp da Store Norske markerte de 100 årene som har gått siden den største ulykken i Store Norskes historie skjedde.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Gruvesjef Per Nilssen åpnet markeringen ved minnesmerket under Gruve 1. Han fortalte om ulykken, som skjedde natt til 3. januar 1920. Det var en kullstøveksplosjon i Gruve 1 som førte til at 26 personer døde og to ble skadd. Åtte mann på skiftet overlevde. «En utblåser under minering hadde vært årsaken. Arbeiderne var blitt drept momentant. Syv av de omkomne hadde man først kunnet hente ut frem på sommeren. Før hadde der ikke vært vann nok til å holde gruvebrannen i sjakk», skriver Carl O. Gram Gjesdal i sin bok «Store Norske».
Sokneprest Siv Limstrand holdt også tale, og nevner Svalbard første prest, Thorleif Østenstad. Han kom til Longyearbyen i juni 1920, og beskrev byen som et samfunn preget av sorg.
«Ulykken, mørketid og fimbulvinter, det var nesten mer enn man kunne bære. De fleste av de omkomne ble sendt hjem med første båt, men noen av dem ble gravlagt på den lille kirkegården som før er omtalt», skrev han.
– Det er det vi trenger fellesskapet til. Å bli holdt opp i minnet – i et felles minne, sier Limstrand.
Etter Limstrand holdt lokalstyreleder Arild Olsen en tale, for å minnes de som omkom i ulykken. Kranser ble deretter lagt ned av Sysselmannen, og salutter skutt opp. Nordlyset danset også over Platåberget, som for å sette et ekstra preg på markeringen.