ABC om giftstoffer som påvirker naturen i Arktis:

– Miljøvern nytter når miljøgifter blir forbudt

Boka «Miljøgifter i Arktis» forteller den aktuelle – og alvorlige – historien om hvordan giftige kjemikalier havner i kroppene til mennesker og dyr.

Forsker Geir Wing Gabrielsen fra Norsk Polarinstitutt og forfatter Kirsti Blom med «Miljøgifter i Arktis».
Forsker Geir Wing Gabrielsen fra Norsk Polarinstitutt og forfatter Kirsti Blom med «Miljøgifter i Arktis».
Publisert

Nå har nestor innen miljøgiftforskning i polar-Norge, Geir Wing Gabrielsen fra Norsk Polarinstitutt, sammen med forfatter Kirsti Blom, gitt ut «Miljøgifter i Arktis », som beskriver det stadig økende problemet med miljøgifter i naturen.

Flammehemmere og andre kjemikalier kan utgjøre en stor fare når de havner i kroppen til levende organismer.

De skader helsen. påfører sykdommer. og i verste fall kan føre til død.

Boken forklarer nærmere hva miljøgifter er, og hvilke av disse vi må passe oss for.

Den gir også innsyn i hvordan farlige kjemikalier kan bli forbudt ved lov, så lenge man ikke gir opp.

Dokumenterer helseskader

– «Miljøgifter i Arktis» handler først og fremt om en miljøkamp som nytte fordi kjemikalier ender på forbudt-lista, understreker forsker Geir Wing Gabrielsen.

Det har skjedd før at forskernes resultater har bidratt til å stanse produksjon og bruk av farlige kjemiske stoffer.

– Gamle miljøgifter som DDT og PCB er forbudt å produsere i dag, mye takket være forskerstanden som har levert beviser for at disse stoffene er helseskadelige, sier han.

Gift ut av pipene

For noen tiår siden slapp industrier i Europa miljøgifter rett ut gjennom fabrikkpipene.

Nå finnes det et regelverk som heter REACH, som pålegger industrier å teste ut kjemikaliene de produserer og selger.

Miljøgifter i kremen din?

I boka kan vi blant annet lese om miljøgifter som finnes i hverdagsprodukter som kremer og vaskemidler. Og hvordan vi kan finne ut om akkurat det produktet vi holder i hånden, inneholder tvilsomme kjemikalier.

– Vi opplyser om miljøgifter som i dag brukes i produkter du kan kjøpe i Norge, som siloksaner og flammehemmere. Vi forklarer også hvordan de beskrives, altså hvordan du kan kjenne disse igjen på innpakningen, det er jo ikke alltid å lett å vite hva for eksempel D4 eller HBCD betyr.

For orden skyld, D4 er en siloksan, som mistenkes å skade evnen til å få barn og kan ha langvarige virkninger på organismer i vann.

HBCD er en flammehemmer som er forbudt eller strengt regulert i Europa.

– Hvordan kommer giften til Arktis?

– De havner i naturen via forurensningskilder lokalt og langt unna. Mye kommer med luft og havstrømmer fra industri lengre sør på kloden, men vi finner stadig oftere lokale forurensningskilder, som stammer fra dårlig søppelsortering.

Forskerne blir «vaktbikkjer»

Forskere i mange land arbeider på spreng for å kartlegge miljøgifter som finnes i arktisk natur, og undersøke hvordan de havner i både oss mennesker og dyr. Noen av funnene deres er så alvorlige at forskerne, via forvaltningen, melder dem inn til Stockholmkonvensjonen, i håp om at de blir forbudt å produsere.

Dette er duoens tredje bok sammen, som alle tre kretser rundt temaene miljøgifter, plast i naturen og sårbart dyreliv.

Powered by Labrador CMS