KRONIKK:

Miljøvern og bærekraft på Svalbard

Nøkkelen til bærekraftig handling ligger i hensynet til menneskenes behov ved å bruke naturressursene uten å ødelegge for fremtidige generasjoners mulighet til det samme, skriver Bente Rønning i denne kronikken.
Publisert

Miljøvern på Svalbard engasjerer folk. Alle som bor eller besøker Svalbard er opptatt av naturen, dyrelivet og historien her. Gjennom Svalbardtraktaten har Norge forpliktet seg til å ta vare på naturen og beholde den som den best bevarte villmarksnaturen. Dette må skje i balanse med at folk skal ha jobber, bo og trives i Longyearbyen. Hvordan få til dette? Ingen umulig oppgave, men det krever samspill mellom forvaltning, forskning, næringsliv og lokalsamfunn og et helhetlig fokus, altså med en bærekraftig tilnærming.

Miljøvernforvaltningen er tverrfaglig. God miljøvernforvaltning krever kompetanse innenfor mange naturfag. I tillegg har man på Svalbard en dimensjon med kulturminneforvaltning og arkeologi. For å håndtere alle dimensjoner i dette spenningsfeltet trenger man en helhetlig tilnærming. 

Et eksempel: Reinsdyrbestanden påvirkes ikke bare av jakt, men også av endret klima, sykdom og tilgang til mat, og det er flere som fanges av jernskrap i geviret som er automatisk fredete kulturminner. Det gjør det komplisert å forutsi hvordan bestanden endres.

Den andre siden av spenningsfeltet er tilstedeværelse av menneskene. Norge ønsker tilstedeværelse på øya. For å oppnå det må vi tilby et attraktivt liv langt vekk fra familier og tilbud på fastlandet. Opplevelser og aktiviteter i naturen er et viktig trekkplaster for å bo på Svalbard. De fleste innbyggere i byen har et veldig nært forhold til naturen og ønsker å leve i harmoni med den og bevare den.

Næringslivet på øya har et økonomisk insentiv for å bruke Svalbards natur. Det skaper et annet utgangspunkt. Allikevel er de fleste lokale aktørene seriøse og har en bærekraftig tilnærming til bruk av naturen. Dette gir seg uttrykk gjennom guidene. Guider med kunnskap om verdiene her er viktige ambassadører for å formidle kunnskap om miljøet på Svalbard. Opplevelsen for turistene vil øke med formidlingsevnen og kunnskapen til guidene, og de er viktig for at lover og regler følges. God veiledning og oppfølging får guidene gjennom guideutdanningen fra Unis og Visit Svalbard med god hjelp fra miljøvernavdelingen med sine dyktige fagfolk.

Det er likevel slik at vi mennesker ikke alltid gjør det som er best for hverken natur- eller kulturarven. Her på Svalbard er det flere eksempler på overforbruk av naturressursene slik som hvalfangsten på begynnelsen av 1600-tallet, som nesten førte til utryddelse av grønlandshvalen.

Svalbardmiljøloven er statens viktigste verktøy for å regulere og ivareta natur- og kulturverdiene. Gjennom lover og regler kan staten bestemme og gi straff til de som ikke følger lover og regler. Men disse er krevende å håndheve på et så stort areal som Svalbard dekker. Videre gir lover og regler ikke nødvendigvis en forståelse for hvorfor man har disse og hvordan de tjener natur og dyrelivet.

Bærekraftsbegrepet legger til grunn en helhetlig tilnærming, hvor både hensynet til miljø-, sosial og økonomisk utvikling ivaretas. Nøkkelen til bærekraftig handling ligger i hensynet til menneskenes behov ved å bruke naturressursene uten å ødelegge for fremtidige generasjoners mulighet til det samme. Det betyr at ensidig fokus på å utnytte naturressursene for økonomisk vinning, på lang sikt vil ødelegge for de kommende generasjoners muligheter for å kunne leve av de samme ressursene. På den andre siden vil et ensidig fokus på miljøvern, ikke nødvendigvis føre til at mennesker tar mer hensyn. Mennesker trenger å leve i og med naturen og forstå hvordan vi påvirker naturen for å ville ta vare på den.

Miljøvernforvaltningen på Svalbard krever en helhetlig tilnærming. Både utarbeidelse og implementering av lover og regler må skjer i tett dialog mellom forvaltningen, fagfolk og lokale aktører.

Dette er en viktig oppgave for miljøvernforvaltningen. Miljøvern kan ikke bare håndheves av lover og regler alene, men må være basert på dialog mellom alle aktører på Svalbard. Dialogutvalget for verneområdene som vi etablerte i desember i fjor, er et godt eksempel på hvordan dette kan gjøres. I tillegg er det essensielt med miljøfaglig formidling og en god forklaring på hensikten med lovgiving.

Bare en helhetlig, bærekraftig og dialogbasert tilnærming til miljøvern vil bevare den fantastiske naturen på Svalbard, som vi alle er så glad i.

Powered by Labrador CMS