Gjorde alt Sysselmannen ba om, men fikk avslag

Steve Daldorff Torgersen har brukt store ressurser på et prosjekt med å etablere næringshytte. Nå har han, og fem av de åtte opprinnelige søkerne fått avslag

Steve Daldorff Torgersen jobber med søknad om næringshytte på fjerde året. Han mener kortere turer med mer innhold er veien å gå i framtiden.
Steve Daldorff Torgersen jobber med søknad om næringshytte på fjerde året. Han mener kortere turer med mer innhold er veien å gå i framtiden.
Publisert

Næringshytter

Det er i dag tre godkjente næringshytter på Svalbard, etter en søknads­prosess i 2007:
•Hurtigruten Svalbard (Brentskaret)
•Basecamp Spitsbergen (Adolfbukta)
•Poli Arctici (Slettebu)

To nye næringshytter ble godkjent i den inneværende søknadsrunden:
•Arctic Husky Travellers (Tverrdalen)
•Poli Arctici (Kreklingpasset)

Seks søkere i inneværende søknads­runde fikk avslag:
•Hurtigruten Svalbard (flytting av hytte i Brentskaret til Sveltihel)
•Spitsbergen Guide Service
(Langneset)
•Svalbard Explorer (Langneset).
•Svalbard Villmarkssenter (Elveneset)
•Haugen El-installasjon (underkjent søknad)
•Svalbard Wildlife Expeditions (underkjent søknad)

– Jeg skjønner ikke argumentasjonen. Hvis det skal dobbelt så mange turister opp hit som i dag, hvor har de tenkt at disse skal ut på tur, sukker Steve Daldorff Torgersen mens han blar i den 130 sider store søknaden han gjennom selskapet Svalbard Explorer AS har utarbeidet opp gjennom de siste tre og et halvt årene.

Tre næringshytter ble opprettet i 2007. I den siste runden var det åtte søkere som ville etablere næringshytter i felt, etter at dette ble åpnet for gjennom den siste Stortingsmeldingen for Svalbard (Svalbardmeldingen). Like før påske kom beskjeden om at to av de åtte ikke fikk søknaden sin godkjent, og at fire av de resterende seks fikk blankt avslag.

Vekt på formidling

Torgersen var en av tre søkere som ønsket å bygge næringshytte på Langneset, ved Van Mijenfjorden. Lokaliteten ble valgt med omhu, og i dialog med Sysselmannens miljøvernavdeling. Det ble også lagt betydelig flid i utforming av bygg, beliggenhet i terreng og ikke minst hvilken formidlingsverdi prosjektet kunne få.

– Bygget er tenkt satt opp i gammel fangstmannsstil, og utenfor døra ligger fangstmannsterreng. Lenger inn i Van Mijenfjorden ligger Svea, med 40 års gruvehistorie. Utenfor Langneset er det rester etter oljeleting, og andre kulturminner. Man kunne også fortalt gjestene om både miljø- og dyrevern fra dette stedet, sier Torgersen.

Hytta som Svalbard Explorer har fått avslag på å bygge på Langneset. Både hytta og stedet er tenkt å bli brukt i formidling av svalbardhistorie.
Hytta som Svalbard Explorer har fått avslag på å bygge på Langneset. Både hytta og stedet er tenkt å bli brukt i formidling av svalbardhistorie.

Han startet prosessen med å etablere næringshytte i 2014. Han har også fått utarbeidet en grundig konsekvensanalyse, og ekstern skredrapport. Totalt anslår han å ha brukt 300.000 kroner på prosjektet som han mener er helt i tråd med Svalbardmeldingens ønsker, men som altså nå er avslått.

Redd forstyrrelser

Torgersen har hatt flere møter med Sysselmannens miljøvernavdeling i prosessen, og sier han har holdt seg langt unna de områdene det på forhånd ble varslet var uaktuelle for etableringer. Den andre godkjente søknaden som ble avslått i området kom fra Spitsbergen Guide Service AS. I sin begrunnelse for avslag på etableringer på Langneset, skriver Sysselmannen:

«Av hensyn til faren for økt ferdsel og forstyrrelse på isavhengige arter ble ikke søknadene innvilget. (...) Van Mijenfjorden med Rindersbukta er svært viktig for ringsel, og fjorden vil kunne bli unik med tanke på egnede områder for yngling og hårfelling i årene som kommer. Satelittsporing av isbjørn i regi av Norsk Polarinstitutt har dokumentert at det er flere binner som nesten utelukkende bruker Van Mijenfjorden og Van Keulenfjorden året rundt, og disse både jakter og går i hi i området. (...) Økt ferdsel gjør sjansene for forstyrrelse større, noe som kan gå ut over isbjørnens reproduksjon og overlevelse.

Hva ønsker vi?

Det var enkelte innspill i høringsrunden som også var negative til etableringer i området. Den mest merkbare var uttalelsen til fangstmann Tommy Sandal, som driver sitt virke lenger ut i fjorden.

– Det er om lag 20 kilometer til det jeg har fått opplyst er grensen for hvor fangstmannen driver. Våre framtidige gjester vil ikke en gang være i nærheten av området, og derfor har vi ikke en gang tenkt på ham.

Og hva angår faren for forstyrrelse av isbjørn og ringsel, er Torgersen ikke enig med Sysselmannen.

– Vi ligger et par mil fra Rindersbukta, det mest sårbare området. Det har vært gruvedrift i området, mye nærmere de mest sårbare områdene enn oss, i flere tiår, uten at selen eller isbjørnen har forsvunnet. Dessuten har det vært, og er, omfattende forskningsaktivitet lenger inn i fjorden, sier han.

Og han forsikrer om at hans aktivitet på Langneset ikke på noen måte er tenkt brukt som et brohode for ferdsel videre østover på Svalbard.

Av disse lokalitetene er det kun greit å sette opp næringshytter i Tverrdalen og i Kreklingpasset, mener Sysselmannen.
Av disse lokalitetene er det kun greit å sette opp næringshytter i Tverrdalen og i Kreklingpasset, mener Sysselmannen.

Verdivalg

Steve Daldorff Torgersen mener spørsmålet Norge må ta stilling til er hva slags type turisme vi skal ha på Svalbard i framtiden.

– Skal vi fortsette slik som i dag, der man saler opp turister på hver sin snøskuter, og raser 25 mil ut i terrenget langs det som blir rene motorveier ut mot Sassen og østkysten? Det blir i så fall dårlige opplevelsesprodukt med begrenset innhold av formidling, og det er dessuten en dårlig miljøprofil, sier han og fortsetter:

– Vi må få opp kvaliteten på opplevelsen og historiefortellingen, og vi må få ned antall kilometer gjestene skal kjøre på snøskuter. Det blir relativt kostbare produkt, og dermed ikke for alle, men det er eneste farbare vei hvis vi skal oppnå målsettingen med den siste Svalbardmeldingen, sier Steve Daldorff Torgersen.

Klagestorm i vente

Klima- og miljødepartementet, som er klageinstans, kan vente seg en del saker fra Svalbard på sitt bord de neste ukene.

Svalbard Explorer AS og Svalbard Villmarkssenter AS er helt klar på at de skal klage på avslagene de har fått.

Hurtigruten Svalbard, som søkte om å få flytte sin nåværende næringshytte i Brentskaret til Sveltihel, er foreløpig i tenkeboksen.

– Vi er selvfølgelig skuffet, siden vi mener vi har laget en god og grundig søknad. Hva vi gjør videre har vi ikke avgjort ennå, sier Tore Hoem i selskapet.

Etter det Svalbardposten erfarer kommer Spitsbergen Guide Service ikke til å klage på avslaget de har fått på bygging av næringshytte på Langneset.

Klagefristen er tre uker.

Powered by Labrador CMS