Motivasjonen for å bidra til elektrifisering henger i en tynn tråd

Onsdag 22. mai kunne Svalbardposten melde at Miljødirektoratet ikke syntes det er verdt å prioritere støtte til å elektrifisere båtene som jobber i havna. 

Begrunnelsen som oppgis er at kost/nytte-effekten er for dårlig og at strømmen i Longyearbyen produseres på diesel. Hva slags signal er det til næringslivet i Longyearbyen?

Vi forstår at dette har vært en prioritering av midler i Miljødirektoratets tilskuddsordning «klimasats», og at søknader er veiet opp mot mange andre gode søknader. Men et slikt avslag bidrar til å skape stor usikkerhet om hvor vidt næringslivet i Longyearbyen skal fortsette å investere i elektrifisering for egen regning. 

– Et ledd i at vi ønsker et lavere klimaavtrykk

Store Norske bytter nå ut ni av sine fossildrevne varebiler med elektriske, og forteller at de på sikt vil bytte ut hele bilparken.

Vi har mange flotte initiativ her i byen, alle drevet av næringslivet selv, i den tro at vi er med på en slags dugnad for å få til elektrifisering og en reduksjon av klimautslipp her lokalt. Felles for dem alle er at foreløpig koster det mer enn det smaker, og vi kan IKKE legge til grunn hvordan strømmen produseres i dag. 

Vi har valgt å tro på historien om at diesel kun er midlertidig og at vi skal være over på fornybar energi innen 2030. Med avslaget viser Miljødirektoratet tydelig at de selv åpenbart ikke tror på dette. Nå har vi fått et tydelig signal fra norske myndigheter om at dette kun skal gjøres dersom det er lønnsomt! 

Dette er også et tydelig budskap til næringslivet om at vi bør revurdere de strategiene som er lagt for elektrifisering. Er det dette Miljødirektoratet faktisk ønsker å kommunisere? Hvis ikke bør de snarest revurdere budskapet og forklare hva de ønsker og hvilke virkemidler de vil bidra med.

Ønsker å satse på el-taxi – etterlyser hurtiglader

En helektrisk posttjeneste:

– Finnes ikke noen unnskyldning for å ikke gjøre det