Nå kan du lære mer om forskning, historie og sikkerhet
Tirsdag starter 23. utgave av Svalbardseminaret.
PÅVIRKES: Reinsdyr lever av tundraen og påvirkes av klimaendringene i Arktis.
KJØTTETER: Fjelltettegress i Ringhorndalen, Wijdefjorden. Det var her denne kjøttetende planten første gang ble observert på Svalbard. Det skjedde i 2013.
Seminaret arrangeres over fem kvelder, og strekker seg i år fra 16. til 30. januar. Foredragsrekka er åpen for alle og ble opprettet som et gratis tilbud til befolkningen i mørketiden.
– Vi opplever at dette er en gunstig tid å arrangere på. Det skjer ikke så mye annet nå, og folk er i modus for populærvitenskap. Det er også stor interesse for å stille som foredragsholdere, så dette er et morsomt prosjekt å jobbe med, sier Inger Lise Næss, informasjonsrådgiver ved Unis.
Svalbardseminaret arrangeres av Unis, Norsk Polarinstitutt og Sysselmannen.
– Vi har gjort dette sammen siden 1996, så det er en seminarserie som har levd lenge. Likevel opplever vi fortsatt at lokalbefolkningen har stor interesse for Svalbardseminaret, forteller Næss.
Nye arter, klima og historie
I år blir det en blanding av forskning, Svalbard-historie og samfunnsaktuelle tema.
Forskere informerer om hvordan dyr og planter påvirkes av at klimaet på Svalbard blir mildere og våtere.
Sysselmannen gir et innblikk i fakta og myter om Svalbardtraktaten.
Førsteamanuensis Pernille Bronken Eidesen holder foredrag om nye arter som er registrert på Svalbard de siste årene. Er disse et resultat av klimaforandringene, eller stammer de fra en varmere tidsperiode?
De fremmøtte får også en innføring i permafrost; hvor kald den er, hva den består av og hvordan den påvirker økosystemet og landskapet.
Norsk Polarinstitutt fyller 90 år i år, og polarhistoriker Harald Dag Jølle forteller om hvordan instituttet har levd og overlevd i spenningen mellom næring, vitenskap, politikk og miljøvern.
I tillegg informerer kulturminnerådgiver Lise Loktu hos Sysselmannen om siste nytt fra den arkeologiske utgravingen av hvalfangstgraver i Smeerenburg.
Trygg på tur
Avslutningsdagen er viet turliv og sikkerhet. Da forteller Sysselmannen og Longyearbyen Røde Kors Hjelpekorps om hvordan de samarbeider under røffe forhold.
Samme dag gir Fred Skancke Hansen ved Unis råd til turglade. Han informerer om faremomenter på Svalbard og tipser om utstyr som er nødvendig for at turene skal kunne gjennomføres på en trygg og god måte.
– Dette er aktuelle tema for folk som flytter opp hit, men vi opplever også at mange som har bodd her lenge vil ha en oppfriskning før tursesongen starter, sier Næss.
Ifølge informasjonsrådgiveren har det vært omtrent 100 personer på hver seminarkveld de siste årene.
– Det er vi godt fornøyd med. Dette er veldig populært, sier Næss.
