Norsk-russiske fremtidsvisjoner

I helgen møttes fem ungdommer fra Barentsburg og fem fra Longyearbyen for å tenke felles tanker om fremtiden.

På båtturen tegnet alle et portrett av X i 2068. Fra venstre Elias Hagebø, Jonathan Johansen, Danil Semin, Andrey Sofin (står bak), Nikita Zhurkov, Diana Damiduk, MAry Jean Maraguinot (står bak), Marina Josefine Myhr.-Hansen, Sigri Klausen Markussen, Vlentin Marz (står bak), to jentene foran er Polina Kotlar (t.h) og Alisa Zhitmik.
På båtturen tegnet alle et portrett av X i 2068. Fra venstre Elias Hagebø, Jonathan Johansen, Danil Semin, Andrey Sofin (står bak), Nikita Zhurkov, Diana Damiduk, MAry Jean Maraguinot (står bak), Marina Josefine Myhr.-Hansen, Sigri Klausen Markussen, Vlentin Marz (står bak), to jentene foran er Polina Kotlar (t.h) og Alisa Zhitmik.
Publisert

Fakta: Hello X

Det er Nordnorsk Kunstmuseum/Kunsthall Svalbard som står bak workshopen sammen med kunstnerkollektivet ice-9, Longyearbyen lokalstyre og skolen i Barentsburg.

I løpet av tre dager jobbet ungdommene med en fremtidsvisjon om en ung kvinne, X, som bor på en flytende by i Barentshavet i 2068. Innbyggerne i byen lever av det de finner i sjøen og produserer energi av vann og sol, men de trenger også å handle med verden på utsiden.

Prosjektet er kalt «Hello X - Forestillinger om livet i fremtiden». Ungdommene hadde workshop på ungdomsklubben i Longyearbyen, på båten Polargirl til Barentsburg og de besøkte også skolen i Barentsburg. I løpet av tre dager skulle de lage virtuelle tegninger, løse gåter og lage fremtidsmat av tang og tare.

Elleve år gamle Polina Kotlar fra Barentsburg hadde en helg litt utenom det vanlige.

– Jeg likte alt. Spesielt å lage historier om X. Jeg tenker ikke så mye på fremtiden, for den er veldig langt unna, sier Polina.

Historie

De russiske elevene kom til Longyearbyen med sin lærer og rektor ved skolen, Roza Efimkina. Læreren forteller at de hadde gledet seg og telt ned dagene fra de i august fikk vite om prosjektet.

Lørdag framførte ungdommene fra Barentsburg historien for de norske ved å bruke tegninger og miming. De unge fra Longyearbyen fikk utfordringen med å tolke det de så, og sammen utviklet gruppen en videre fortelling.

– Selv om alle har sin egen historie, skaper vi også en historie sammen. Det har ikke noe å si hvilket språk vi snakker, eller hvor på Svalbard vi bor - sammen skaper vi en kollektiv historie, sier Efimkina.

Kommunikasjon

Om ettermiddagen laget par av norsk-russiske ungdommer en felles skulptur basert på historien fra den flytende byen. På tvers av språkbarrierer fant de måter å kommunisere på, noe som både var utfordrende og skapte morsomme situasjoner.

– Det var interessant å jobbe sammen med folk som ikke har samme språk. For å forstå hverandre brukte vi engelsk, og så pekte vi på ting og brukte kroppsspråk, sier 14 år gamle Jonatan Johansen.

– Det var artig å finne de rette oversettelsene. Vi snakket om X både i fortid og nåtid. Jeg liker både historie og er interessert i fremtiden, sier Mary Jean Maraguinot som bor i Longyearbyen.

Powered by Labrador CMS