Isdammen er Longyearbyens viktigste drikkevannsreservoar.

Økt nivå av nikkel i drikkevannet

Teknisk sjef i Longyearbyen lokalstyre, Tom Schaug, sier de ser på tiltak for å løse situasjonen med drikkevannet.

Publisert Sist oppdatert

Det kommer frem av nye analyser gjort på drikkevannet i Longyearbyen, av Longyearbyen lokalstyre. 

I den siste analyseprøven som ble gjennomført i starten av mai, viser nå analysen at det både er økt forekomst av nikkel i råvannet i Isdammen, og flere steder på drikkevannsnettet i Longyearbyen etter rensestasjonen. 

Da Longyearbyen først gikk ut med at de hadde funnet spor av nikkel i drikkevannet i april, viste prøvene funn av nikkel to steder på drikkevannsnettet. Grenseverdien for nikkel i drikkevannsforskriften ligger på 20 µg/l. Prøvene som ble publisert i april viste verdier på mellom 21–23 µg/l.

I den ferskeste analysen kommer det nå frem at nivået har økt til mellom 21 og 28 µg/l (microgram per liter), avhengig av prøvested.

Det er også fortsatt høye verdier av mangan i drikkevannet, ifølge analysen fra Toslab. 

Ser på flere løsninger

Teknisk sjef i Longyearbyen lokalstyre, Tom Schaug, sier til Svalbardposten at de ser på tiltak for å løse situasjonen med drikkevannet.

– Vi ser på en filterløsning og jobber nå med å utrede hvilket filter vi skal gå for. Sannsynlig blir det er filter som vil kunne ta mangan og nå også nikkel. Men akkurat nå ser vi på to tre løsninger.

Han kan ikke si eksakt når den nye løsningen vil kunne være på plass.

– Det vil bli så snart som mulig, men så kjenner vi alle til at dette nok ikke er en «quick fix». Vi har begrenset med plass inne på renseanlegget, og det er mulig vi må få på plass en konteinerløsning for å ha nok plass, sier han.

Løsningen sier han også trolig vil bli kjørt som en pilotprøving.

– Vi har hatt oppe en konsulent som dro med fly i dag, som skal se på flere alternative løsningen for oss. Men så skal ting bestilles og vi må vente på at det leveres, og da er det vanskelig å si en dato, sier Schaug.

– Det jeg kan si er at vi nå har 100 prosent fokus på denne jobben.

Ny kontakt med FHI

Han sier LL også igjen har kontaktet helsemyndighetene på fastlandet, ettersom det er målt forhøyede nivåene av nikkel.

– Vi har vært i kontakt med folkehelseinstituttet, men vi ser fortsatt at det er et sprik mellom drikkevannsforskriften og anbefalingene fra WHO. Vi jobber likevel ut ifra drikkevannsforskriften og vi vil gjerne under den grenseverdien som er der.

Da LL i april først meldte om funn av nikkel i drikkevannet var de i kontakt med overlege Ole Tveiten ved Longyearbyen sykehus. Han opplyste da at det ikke er grunn til å frykte at nivåene på nikkel vil føre akutt helsefare eller negative effekter ved eksponering over lang tid. 

Han presiserte da at verdiene ligger langt under referanseverdien fra Verdens helseorganisasjon som er 70 µg/l.

Nikkel

Nikkel er et metall som forekommer naturlig i store mengder, vanligvis i forbindelse med andre metaller som jern, kobber, krom og sink. Vanligste bruk er i industriell produksjon av rustfritt stål og i legeringer.

Det kjemiske tegnet for nikkel er Ni.

Eksponering

Hovedkilden til nikkel er matvarer. Vannforekomster inneholder vanligvis lite nikkel, med mindre det er forurenset. Nikkel kan tilføres drikkevannet fra kraner og koblinger laget av nikkellegeringer, men omfanget i Norge er ikke kjent [1].

Helseeffekter 

Allergiske reaksjoner ved hudkontakt med metallisk nikkel er den vanligste helseeffekten. Nikkel kan være akutt giftig eller gi kvalme og magebesvær, men først ved høye konsentrasjoner som ikke er sannsynlig å oppnå fra drikkevann og heller ikke mat.

Ved inhalasjon har IARC klassifisert nikkel og nikkelsalter som kreftfremkallende (gruppe 1), mens metallisk nikkel er mulig kreftfremkallende (gruppe 2B). Det er ingen kunnskap som tilsier at inntak via mat og vann har kreftfremkallende effekt [50]

(Kilde: Folkehelseinstituttet)

Powered by Labrador CMS