Leserinnlegg - Ronny Brunvoll

– Nei, Longyearbyens reiseliv er ikke i vekst

Ifølge reiselivssjef, Ronny Brunvoll, er det ikke vekst i det landbaserte reiselivet i Longyearbyen.
Publisert Sist oppdatert

I forbindelse med boligkrisen har jeg gjentatte ganger fått servert påstander om at det er på grunn av den store veksten i Longyearbyens reiseliv at det er mangel på boliger. Til det er det én ting å si; det stemmer ikke. Det landbaserte reiselivet i Longyearbyen er ikke i vekst - selv om aktivteten i sjøbasert virksomhet (cruise) melder om en travel sommer.

Frem til 2018-2019 var det riktignok vekst i det landbaserte reiselivet, målt fra 2011. Dette var en ønsket og planlagt utvikling, forankret i Stortingsmelding 32 (2015-2016), og hvor målet var flere ansatte / årsverk for å demme opp for den varslede nedbemanningen i Store Norske. Problemer som senere ledet til nedlegging av Svea, og om ikke lenge faller etter alle solemerker også Gruve 7.

Reiselivet brettet opp ermene og tok ansvar i en vanskelig tid for Longyearbyen. Ikke gjennom å holde fokus på volum og å pumpe maks ut av høysesongene mars-april og juni-august, men gjennom å prioritere helårsturisme og sørge for et større innslag av helårsjobber i næringen. Gjennom målrettet innsats på bynær opplevelsesutvikling, forankret i Masterplan Destinasjon Svalbard mot 2025, har den landbaserte turismen til Svalbard blitt endret fra å være svært sesongbasert til å bli tilnærmet en lønnsom helårsvirksomhet. Grafen under viser dette, hvor den prosentvise største veksten har vært i lavsesong fra oktober til februar (og hvor februar nå er høysesong).

Sesongutvikling 2011 - 2022



Konklusjonen om at det er helårsturisme som har vært pri og blitt levert på av lokalt reiseliv, understøttes av følgende faktum; mens veksten i antall gjester og gjestedøgn til Longyearbyens hoteller og gjestehus rundt doblet seg fra 2011 til 2019, så økte overnattingskapasiteten kun med 20 % i samme periode. Altså fylles eksisterende kapasitet opp – det bygges ikke nytt for å melke sesonger som allerede er godt belagt.

Reiselivssjef i Visit Svalbard, Ronny Brunvoll, ønsker å avkrefte påstanden om at det er vekst i reiselivet på Svalbard.

Per 2023 er det 488 rom og 1029 kommersielle senger i Longyearbyen, og dette har ikke steget siden 2018. Utover andre byggetrinn ved Svalbard Hotel the Vault, kommer det etter vår forståelse heller ikke flere senger her i overskuelig fremtid, gitt myndighetenes klare signal om at de ikke ønsker vekst i aktiviteten i Longyearbyen. Når vi så vet at kapasitetsutnyttelsen ligger på pluss/minus 75-85 % i høysesongen februar – september, så er det med unntak for lavsesong ikke rom for så mye mer.

Dermed vil det heller ikke være rom for flere ansatte innen reiselivsnæringen, og i hvert fall ikke i høysesong. Ikke i overnattingssektoren, og følgelig heller ikke for de som tilbyr aktiviteter, shopping eller mat/drikke. Når vi ser på antall årsverk i reiselivet, så har disse økt fra 366 til 526 fra 2011 til 2019 – og det er omtrent det vi antar vi skal tilbake til når vi gjenoppbygger etter pandemien.



For 2022 har vi ikke tall for årsverk fra SSB, men vi vet at antallet er lavere enn i 2019. Og vi antar at det blir lavere også i 2023, gitt at det både produseres mer effektivt i næringen, samt at mangelen på boliger til dels kan antas å forsinke gjenoppbyggingen etter pandemien.

Selv om det i Svalbardposten meldes om «all time high» i antall passasjerer over Longyearbyen havn, så er heller ikke det noen driver for økt bemanning i Longyearbyens reiseliv. Ekspedisjonscruisesegmentet havner omtrent på samme nivå som i 2022, mens «de store hvite» har det vi forventer blir et kortsiktig blaff opp i 2023. Kortsiktig fordi vi antar at myndighetene om kort tid innfører en begrensning på antall mennesker ombord i skip til Svalbard, og som vil fjerne grunnlaget for alle såkalte konvensjonelle cruise.

Dermed blir det altså feil å peke på reiselivet når det nå er boligmangel – sågar krise - ved inngangen til 2023. Svarene på hvorfor det er flere mennesker her, og som legger press på tilgangen på boliger, må derfor søkes forklart andre steder enn i reiselivet. Kan det være offentlig virksomhet som drar tallene opp, i kombinasjon med bortfall av boliger (ras, brann, vedlikehold, Airbnb, …)? Dette blir det en oppgave som tilfaller nasjonale og lokale myndigheter å finne ut av, og vi setter vår lit til at Longyearbyen lokalstyre snarlig får oppdatert sin boliganalyse utarbeidet i 2019.

Samtidig må det settes trykk på kortsiktige løsninger for å rette opp i den akutte krisen – og her må alle gode krefter gå sammen, i næringslivet og i forvaltningen. Og det må skje nå – vi har verken tid eller ansatte å miste!

Powered by Labrador CMS