Siste år med Svalbardposten

Egentlig er jeg trist. Etter 29 år som abonnent trodde jeg nok det skulle blitt et rundt jubileum der jeg rundet 30 år som abonnent av Svalbardposten, men sånn blir det ikke. Dessverre.

Jeg skjønner godt alle de gode grunnene til at Svalbardposten må bli mer digital, alt annet hadde nok vært feil. Allikevel er det sånn at selv om hjernen på mange måter jubler over beslutningen om digitalisering, så gråter hjertet mitt. Det er jo akkurat den ukentlige stunden med den lille rare papiravisen jeg har vært så glad i. Sett fram til og gledet meg til. 

Egentlig er jeg ikke så veldig opptatt av alt som skjer på Svalbard lenger, men en ukentlig oppdatering med en redaktørstyrt publikasjon gir et godt, bredt og bedre bilde av hvordan Svalbardsamfunnet utvikler seg enn det en nettside gjør. Jeg har iallfall syns det har vært mest spennende å lese hele avisen og få hele bredden fra forsideoverskrifter, leder, artikler, reportasjer, portretter, kaktuser og engasjerte leserbrev samlet i én trykket publikasjon enn å lese saker enkeltvis på nett.

Det er trist. Samtidig er det forståelig. Takk for 29 år. Jeg kommer til å følge med litt på nett fortsatt. Og dersom overskriftene blir spennende nok, så kommer jeg nok til å kjøpe kortvarige nettilganger som gir meg den informasjonen jeg vil ha.

Jeg skjønner det, jeg liker det ikke, men ønsker dere alt vel. Det har vært et fint følge!